Fredsprosessen i Sudan

Hentet fra Regjeringen-UD 9.3.2022

Sudan har vært preget av opprivende indre konflikter helt siden landet ble uavhengig i 1956. I 2005 inngikk regjeringen i Khartoum en fredsavtale som ga befolkningen i Sør-Sudan rett til selvbestemmelse, og Sør-Sudan ble egen stat i 2011.

Det norske fredsengasjementet i Sudan begynte på slutten av 1960-tallet. De siste tjue årene har vi hatt et nært samarbeid med USA og Storbritannia i den såkalte troikaen for å støtte opp om fredelig utvikling i Sudan. En viktig del av dette arbeidet har vært å bidra til at regjeringen i Khartoum slutter fred med ulike opprørsbevegelser. Dette arbeidet pågår fortsatt. Den norske ambassaden i Khartoum ble opprettet i 2005.

Revolusjonen i 2019

Høsten 2018 brøt det ut opptøyer i Sudan mot forverrede levekår og mot styret til den militære diktatoren Omar al-Bashir, som hadde sittet ved makten siden et islamist-ledet kupp i 1989. Vendepunktet kom da noen fremtredende militære ledere i 2019 avsatte og fengslet Bashir. Senere samme år ble det etter fortsatte brede folkelige demonstrasjoner inngått en maktdelingsavtale mellom sivile og militære om en overgangsperiode fram mot frie valg og et fullverdig demokratisk styre.

Tilbakeslag i overgangsprosessen

I oktober 2021 tok overgangsrådsleder og hærsjef general Abdel Fatah al Burhan makta i Sudan med et militærkupp. Det har vært en fastlåst politisk situasjon siden det. De nåværende makthaverne viser få tegn til å ville inkludere sivile i styret, og forholdet mellom militær og sivil side er polarisert. Det løfterike sivilt-militære samarbeidet om en overgangsprosess mot folkestyre, som ble etablert etter revolusjonen i 2019, har foreløpig blitt tilsidesatt. Det er fare for at de vesentlige politiske og økonomiske reformene som ble gjennomført av overgangsstyret blir innstilt og reversert. Dette har alvorlige følger for den internasjonale støtten til Sudan, blant annet har den omfattende gjeldsletteprosessen blitt satt på vent. 

Norge arbeider bredt for fredelig utvikling

Norge har fordømt militærkuppet og dessuten gitt uttrykk for bekymring over innstrammingen av ytringsfriheten og repressive tiltak mot befolkningen. Samtidig har Norge, særlig som en del av troikaen og den bredere sammensatte internasjonale vennegruppen for Sudan (Friends of Sudan), arbeidet for å få overgangsprosessen i gang igjen og få reetablert et sivilt-militært samarbeid om dette.

Dialog med et bredt spekter av sudanske aktører pågår, som makthaverne i Khartoum, politiske grupperinger, representanter for sivilt samfunn, partene til Juba avtalen fra 2020 inkludert tidligere opprørsbevegelser, og dessuten opprørsbevegelsene som ikke har sluttet seg til noen avtale ennå. Vi arbeider også med internasjonale aktører som FN, Den afrikanske union og land i regionen, for å reetablere og revitalisere en inkluderende prosess.

KIlde: Fredsprosessen i Sudan – regjeringen.no