Behov for bedre læring i fokusland

Chr. Michelsens Institutt (CMI) gjennomfører en studie av evalueringer knyttet til fokuslandene. Studien er bestilt av Norads evalueringsavdeling.  I første omgang gir evalueringsavdelingen ut rapporter for Sør-Sudan, Afghanistan og Mosambik.

Bistand til Sør-Sudan blir trukket fram som en rapport med viktige funn for videre arbeid.

– Rapporten er svært viktig for Norge fordi landet er en viktig aktør i Sør-Sudan. I 2015 brukte Norge mer enn 470 millioner kroner i bistand til Sør-Sudan. Landet er med det en av de største mottakere av norsk bistand, sier Norads evalueringsdirektør Per-Øyvind Bastøe.

Les rapportene:

• Sør-Sudan
• Afghanistan
• Mosambik

Manglende læring i fokus-land

– Funnene i Sør-Sudan-rapporten tegner et dystert bilde, sier Bastøe.

Statsdannelsen i 2011 hadde en optimistisk start. Men de siste par årene er preget av politisk splittelse, militær oppløsning, utstrakt vold og forferdelige lidelser for landets befolkning. Konflikten mellom president Salva Kiir og tidligere visepresident Riek Machar har forsterket voldshandlingene mellom folkegruppene dinkaene og nuerne.

– Til tider har Norge vært den tredje største givernasjonen til Sør-Sudan. Det høye nivået på norsk bistand vil trolig fortsette i årene som kommer, sier Bastøe.

Sør-Sudans internasjonale støttespillere har heller ikke klart å få prosessen på sporet. De sliter også med egne utfordringer.

Fire hovedfunn i Sør-Sudan

Rapporten viser til at bistand til Sør-Sudan har vært avgjørende for å redde liv og lindre nød for et stort antall mennesker. Men bistanden har ikke lykkes i å skape varige positive endringer for befolkningen.

– Det finnes mye kunnskap om hva som skal til for å skape varig og positiv endring, også for Sør-Sudan. Denne kunnskapen er ikke i tilstrekkelig grad lagt til grunn i bistandsprogrammer, hverken i Sør-Sudan eller i tilsvarende vanskelige situasjoner, sier Bastøe.

Rapporten peker på fire konkrete feil som er begått gjennom bistand til Sør-Sudan:

1. Giversamfunnet har ikke utviklet en overordnet strategisk plan for gjenoppbygging og utvikling i samarbeid med myndighetene i Sør-Sudan.
2. De ulike aktørene som diplomater, politikere og utviklingsorganisasjoner samarbeider ikke tett nok.
3. Giversamfunnet har ikke tilpasset bistanden til de skiftende politiske omgivelser og endringer i Sør-Sudan.
4. Mange donorer har hatt egne kanaler for sin bistandsinnsats og dermed er bistanden blitt mer spredt.

Behov for å lære av feilene

Flere av disse funnene har vært påpekt i tidligere evalueringer. De har likevel ikke blitt tatt nok hensyn til. Dette reiser spørsmålet om giversamfunnet i tilstrekkelig grad er villig til å lære av relevante erfaringer.

– Det er helt klart et sterkt behov for læring om innsatsen i fokuslandene, både når det gjelder det som virker og det som ikke virker. Landrapportene bygger på et omfattende materiale av allerede gjennomførte evalueringsrapporter. Vi håper og tror de vil kunne bidra til slik læring, sier Bastøe.

Samler informasjon om fokusland

I tillegg til selve landrapportene, er evalueringsavdelingens formål å skape en voksende database av systematisk innsamlet informasjon om innsatsen i fokusland. Informasjonen skal være relevant, tilpasset hver enkelt situasjon og lett tilgjengelig. I tillegg er formålet å identifisere hvor det trengs mer kunnskap.

Utover kunnskapens egenverdi, er målet at rapportene skal bidra til sterkere kunnskapsgrunnlag for:

• utviklingspolitikken
• å bedre bistandsinnsats i felt
• å avdekke områder der vi i dag mangler kunnskap

Evalueringsavdelingen legger samtidig ut en oversikt med lenker til de underliggende evalueringsrapportene. Korte sammendrag, Evaluation Portraits, blir også tilgjengelig for hver enkelt rapport.

Hensikten er å presentere eksisterende evalueringsbasert kunnskap om fokuslandene for UD-systemet og samarbeidspartnere.

– Denne kunnskapen kan bli et nyttig verktøy for fremtidig planlegging, innretning og forvaltning av norsk bistand til fokuslandene, sier Bastøe.