Bokanmeldelse: Der illusjonen ender?

Bistandsaktuelt 16.1.2017

Anmeldelse Der savannen ender

Foto: UN Photo/JC McIlwaine
Handlingen i Gunnar Kopperuds siste roman «Der Savannen ender» er lagt til Sør-Sudan. Tre historier flettes i hverandre; den norske «eksperten» og hans familie, den greske hotelleieren og hans grenseløse liv og den norske journalisten og hans mangel på oppdrift.

Dramaet utspiller seg i 2015, og mye er gjenkjennbart fra situasjonen i Sør-Sudan i dag. Kollaps, kaos, råskap, opprørsgrupper, allianser, mennesker på flukt.

Familien fra Norge blir kidnappet, og vi blir sugd inn i dramaet og koblingene mellom hovedstemmene i fortellingen.

Det er god driv i Kopperud historie. Han skriver med innsikt og betraktninger som er gjenkjennbare. Både om Sør-Sudan og om det å være menneske i ekstreme omgivelser. Steder han beskriver finnes, og er stadig i nyhetsbildet som åsted for voldelig konflikt. Noen detaljer er unødvendig uriktige, men det ødelegger ikke for historien.

 

Mørk og mollstemt

Den afrikanske savannen er myk, uendelig, vakker, åpen og den er en overgang til et annet landskap. I Kopperuds bok er overgangen mørk og mollstemt: «I Afrika dreier ingenting seg lenger om uavhengighet, frihet eller fred. Det dreier seg om penger».

De få lysglimtene i fortellingen bæres av de unge europeiske jentene.  De har fremdeles mot og sannferdighet i behold.

De fleste andre figurene i boka er mest opptatt av egen vinning, eller de har gitt opp den gode kampen.  Vi kjenner dem lett igjen; den desillusjonerte journalisten, den norske eksperten på eventyr med afrikanske kvinner, den sleske, men sjarmerende forretningsmannen, den nådeløse geriljasoldaten og damen fra utenriksdepartementet med perleørepynt. Persongalleriet er forutsigbart, vi har møtt disse figurene før. Boka kunne blitt mer interessant med en mer kreativ vri.

Romanen er en spenningsroman som tar mål av seg til også gi et realistisk bilde av Sør-Sudan i dag.

Bildet av Sør-Sudan som leseren sitter igjen med er beksvart.

Kopperud har i forbindelse med utgivelse av boka uttalt at den er hans oppgjør med SPLA og hans egen tiltro til bevegelsen.

Det rår en utbredt internasjonal skuffelse over at SPLA ikke har klart overgangen fra frihetskamp til å bygge en Sør-Sudan som en fredelig nasjon. Det bør si mye om hvilke illusjoner det internasjonale samfunnet har hatt på vegne av SPLA og andre opprørsbevegelser.

Forfatteren kunne valgt å ramme inn fortellingen med unge, sør-sudanske stemmer. Han kunne valgt å forske i muligheter, men det er ikke det som har vært hans prosjekt. Hans prosjekt er å fortelle om det som gikk galt og om illusjoner som brast. Med Kopperuds innsikt og lange erfaring med Sør-Sudan hadde det vært spennende om han hadde gått et skritt lenger, ikke fordi alle historier skal ha en «happy ending», men fordi virkeligheten er for krevende til at vi kan gi opp.

 

Gunvor W. Skancke har arbeidet med bistand og Afrika for Norad og norsk utenrikstjeneste. Hun har de siste to årene vært stasjonert på ambassaden i Juba i Sør-Sudan.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *