Sudan er blitt stuerent – får betalt for migrasjonskontroll

Bistandsaktuelt 13. januar 2017

Mens Sudan har tatt på seg jobben som grensevakt for Europa, yter et EU-fond betydelig bistand til landet. Også Norge bidrar. Betalingen har blitt en økonomisk livbøye for det kriserammede regimet, mener tidsskriftet Africa Confidential.


Bistand til Sudan er kontroversielt siden det islamistiske regimet kritiseres for omfattende menneskerettighetsovergrep og ledes av den krigsforbryter-ettersøkte Omar al-Bashir. Regimet og dets militser er blant annet beskyldt for å stå bak omfattende etnisk rensing i Darfur der omlag 400 000 har omkommet i krigshandlinger. I tillegg driver landet krig i Yemen som alliert av Saudi-Arabia.

I møtet med Europas kompliserte migrantutfordringer har EU likevel valgt å inngå et bistandsfinansiert samarbeid med flere afrikanske land. Hundretusener av afrikanske flyktninger har kommet til Europa de siste årene, og tusener har mistet livet på vei over Middelhavet. Mange av dem har blitt utnyttet av menneskesmuglere.

Fra utskudd til partner

Tidligere var Sudan en slags internasjonal pariakaste på grunn av landets svært dårlige rykte innen demokrati og menneskerettigheter. Nå er det i økende grad blitt en samarbeidspartner for vestlige land.

Obama-administrasjonen i USA annonserte 12. januar at den vil oppheve enkelte av sanksjonene mot landet, meldte Associated Press sist fredag. Det betyr at Sudan for første gang på to tiår vil kunne importere amerikanske varer og tjenester, etter godkjenning av USAs finansdepartement. Lettelsene i sanksjonene vil også frigi sudansk eiendom og verdipapirer i USA og vil innebære en gjenopptagelse av handel med Sudans olje- og gassindustri.

EU-kommisjonen har på sin side innledet et samarbeid om bistand og migrasjonskontroll. EUs nye samarbeidslinje overfor regimet i Khartoum skyldes blant annet at folk fra Afrikas Horn utgjør en stor del av strømmen av migranter over Middelhavet. Sudan har de siste årene vært en mellomstasjon for mange migranter på vei til Europa, blant annet fra Etiopia og Eritrea.

Kritikere har imidlertid påpekt paradokset ved at et regime som selv har bidratt til store flyktningstrømmer fra eget land nå får en oppgave som migrasjonsdemper. Opposisjonelle frykter også at regimet vil misbruke den delen av støtten som går på forbedret migrasjonskontroll til økt kontroll og undertrykkelse av opposisjonelle. Sikkerhetsstyrkenes og militsens rolle i behandlingen av migranter har også vært en kilde til bekymring.

Den fryktede Janjaweed-militsen samarbeider tett med den sudanske hæren under navnet Rapid Support Forces. I intervjuer med sudanske medier har lederen av den fryktede militsen, kommandant Mohamed Hamdan Daglo, fortalt at den bistår myndighetene og vestlige land med å hindre en strøm av flyktninger fra Etiopia og Eritrea.

EU-fond på 16 mrd. kroner

EUs migrasjonsfond, kalt Emergency Trust Fund for Africa, ble lansert under det afrikansk-europeiske toppmøtet om migrasjon i Valletta i 2015. Fondet er på til sammen 1,8 milliarder euro (drøyt 16 milliarder kroner), og kommer i tillegg til annen EU-bistand til Afrika.

Like før jul godkjente EU-kommisjonen en hjelpepakke til ulike land på 170 millioner euro under EUs Emergency Trust Fund for Africa, der Sudan er særlig tilgodesett (se egen sak lenger ned).

Norsk støtte til fondet er til sammenligning på beskjedne 3 millioner euro (om lag 29 millioner kr). Den ble første gang utbetalt i 2016, og ble fordelt på henholdsvis Afrikas Horn (19 mill. kr) og Sahel/Tsjad-sjø-bassenget (10 mill. kr).

Den norske migrasjonsstøtten via EU-fondet vil fortsette også inneværende år, Utenrikskomiteen på Stortinget har gitt samarbeidet med fondet tverrpolitisk støtte.

Norge har styreplass

Norge har en ordinær styreplass i fondet og er representert ved utenriksdepartementet. Ifølge departementet er det ikke lagt spesielle føringer på den norske støtten. Det er EUs utviklingsdirektorat som står for kontrollen med bruken av midlene.

UD samarbeider tett med justisdepartementet  i arbeidet med migrasjonsbistanden. En representant fra Sylvi Listhaugs departement deltok også på det konstituerende styremøtet i EU-fondet. Norge har også inngått «nærmere samarbeid med Sudan på migrasjonsfeltet, blant annet om retur av sudanere som ikke har lovlig opphold i Norge», framgår det av budsjettdokumentet.

Det er Justisdepartementet som har stått for denne kontakten, og Norge har også gitt supplerende økonomiske tilskudd til Sudan i denne forbindelse. Tilskuddene er gitt via internasjonale organisasjoner.

Vil bekjempe «irregulær migrasjon»

Det europeiske migrasjonsfondet for Afrika tar sikte på å støtte tre ulike geografiske områder:

1) Afrikas Horn (herunder Djibouti, Eritrea, Etiopia, Kenya, Somalia, Sør-Sudan, Sudan, Tanzania og Uganda).

2) Sahel-regionen og landene rundt Tsjad-sjøen.

3) Det nordlige Afrika.

Hensikten med fondet er å motvirke ustabilitet og sette fokus på grunnleggende årsaker til irregulær migrasjon på Afrikas Horn. Å begrense menneskesmugling og farefulle reiser over Middelhavet omtales også som viktige mål.

Sudan fikk mest

Den nye EU-bevilgningen skal bidra til å finansiere 11 nye tiltak. Sudan er landet som er blitt særlig tilgodesett i denne bevilgningsrunden, som var den fjerde hittil.

– Med disse nye tiltakene kjører vi på for å skaffe bærekraftig støtte til de mange flyktningene, internt fordrevne og vertssamfunnene i regionen. De vil tillate folk å få varige forbedringer i sine liv i regionen i stedet for å risikere livet i hendene menneskehandlere og smuglere, uttalte EUs utviklingskommisjonær Neven Mimica i en pressemelding 15. desember.

Da den kroatiske EU-kommisjonæren var på besøk i Sudan i april i fjor annonserte han at det nye migrasjonsfondet hadde en intensjon om å støtte landet med tilsammen 100 millioner euro.

Denne gang nevner han ikke Sudan spesielt. Det gjør derimot tidsskriftet Africa Confidential som beskriver økende politisk misnøye og en dyptgående økonomisk krise i landet.

Land i dyp økonomisk krise

De økonomiske problemene vil bli tunge å bære for myndighetene «som finansierer en av de mest dyptgripende og brede sikkerhetssystemer i verden», mener tidsskriftet som skriver at regimet nå er kommet til kanten av stupet. Blant annet har myndighetene problemer med å finansiere import.

Kina har stanset sin støtte til Sudan, fordi landet har problemer med å betjene renter og avdrag på gjeld fra tidligere år – til sammen 4 milliarder dollar. Også de arabiske landene Qatar, Saudi-Arabia og Forente arabiske emirater skal være motvillige til å bidra med mer penger til det forgjeldede landet.

«Dette gjør støtten fra EU, angivelig for migrasjonskontroll under Khartoum-prosessen, enda viktigere for det islamistiske regimet», skriver det vanligvis velorienterte bladet.

Økende misnøye i befolkningen

Tidsskriftet beskriver også økende misnøye, blant annet på grunn av store prisøkninger på bensin og medisiner. I desember opplevde landet de meste omfattende gateprotestene fra opposisjonen på flere år, angivelig organisert via sosiale medier.

Arabiske venner i nærområdet har tidligere bidratt med betydelig militær støtte. Sudanske militære har betalt tilbake gjennom å være Saudi-Arabias forlengede arm under den pågående krigen i Yemen.

Associated Press meldte torsdag 12. januar at president Barack Obama har utstedt en presidenterklæring om å lette på noen av de økonomiske og handelsmessige sanksjonene mot Sudan. Bakgrunnen er det presidenten mener er positiv framgang i landet, blant annet i forhold til offensiv militær aktivitet, forbedring av humanitære organisasjoners tilgang og samarbeidsvilje overfor USA når det gjelder terrortrusler og regionale konflikter.

Lettelsene i sanksjonene vil imidlertid først bli iverksatt etter at ulike amerikanske institusjoner har foretatt en nøye gjennomgang av om Sudan fortsetter å gjøre framskritt. Den endelige konklusjonen om dette vil bli trukket av den nye presidenten, Donald Trump, om seks måneder, det vil si tidligst 12. juli i år. Andre nyhetsmedier melder at lettelsene allerede er iverksatt.

Sudan utvider våpenhvile

Sist søndag annonserte Sudan at de har utvidet våpenhvilen i de krigsherjede områdene i Darfur, Blånilen og Sør-Kordofan med et halvt år, ifølge offisielle medier.

– Kabinettet ledet av president Omar al-Bashir har besluttet å forlenge våpenhvilen med seks måneder, skriver Sudans offisielle nyhetsbyrå.

I juni erklærte Bashir en firemåneders våpenhvile i de tre regionene, der kamper mellom regjeringsstyrker og etniske opprøre har kostet titusener av menneskeliv.

I oktober ble våpenhvilen utvidet til slutten av året og 31. desember ble den utvidet en måned.

Konflikten i Darfur – en region på størrelse med Frankrike – brøt ut i 2003 da opprørere tok til våpen mot myndighetene og anklaget dem for å marginalisere regionen.

Lignende konflikter brøt ut i Blånilen og Sør-Kordofan etter at Sør-Sudan brøt ut i 2011. Ifølge FN har minst 300.000 mennesker blitt drept og 2,5 millioner blitt fordrevet fra Darfur siden konflikten startet.

Dette er de nye EU-tiltakene

EU-fondet, som ble vedtatt opprettet etter migrasjonstoppmøtet i 2015, er på til sammen 1,8 milliarder euro (drøyt 16 milliarder kroner).  I den foreløpig fjerde runden av tildelinger godkjente EU-kommisjonen en hjelpepakke til ulike land på 170 millioner euro.

Dette er tiltakene:

• Regionale prosjekter for å bygge kapasitet hos landene på Afrikas Horn med sikte på å håndtere migrasjon, herunder kamp mot menneskehandlere og migrantsmuglere. I tillegg skal det utvikles «strategier for rettighetsbasert og bærekraftig retur og reintegrering» av migranter. (Sum: 30 millioner euro.)

• I grenseområdene mellom Etiopia, Kenya, Somalia og Sudan skal man ta for seg drivkrefter bak ustabilitet og tvangsmessig fordrivelse av mennesker – samt støtte fredelig samarbeid på tvers av grensene og bærekraftig økonomisk vekst. (Sum 63,5 millioner euro.)

• Støtte til Sudans befolkning, gjennom tre prosjekter som skal motvirke ustabilitet og tvangsmessig fordrivelse av mennesker. Ett av tiltakene skal styrke tilgang og kvalitet på grunnutdanning for 90 000 barn og 2000 lærere over hele landet. (Sum: 22 millioner euro.) Et annet skal styrke levekårene i sørlige og østlige regioner (Sum: 9 millioner euro.) Det tredje skal forbedre ernæringen for 400 000 kvinner og barn i det nordøstlige Sudan. (Sum: 8 millioner euro.)

• Et regionalt overvåkings- og læringssystem, som blant annet skal støtte opp om pågående forskning rundt drivkreftene bak migrasjon, radikalisering og voldelig ekstremisme. (Sum: 2 millioner euro.)

• Støtte til flyktninger og vertssamfunn i nord-Uganda, som respons på et nylig storstilt bølge av flyktninger fra Sør-Sudan. (Sum: 10 millioner euro.)

• Prosjekter for å skape jobber for unge mennesker i Kenya, Djibouti og Eritrea. (Sum: 25 millioner euro.)

 

Vellykket i Niger

EU mener at migrasjonssamarbeidet med afrikanske land viser lovende resultater allerede. I en erklæring fra EU-kommisjonen 14. desember viser man til en kraftig nedgang i migrantstrømmen via Niger, beslagleggelse av kjøretøyer og arrestasjoner av menneskesmuglere.

Den totale migrantstrømmen fra “den sentrale middelhavsruten” til Europa har imidlertid ikke avtatt ennå. Snarere har den økt, innrømmer EU-kommisjonen.

 

He called on the West to appreciate efforts exerted by the Sudanese government to combat human trafficking and illegal migration across the Sahara.

Sudan Tribunes intervju med militsleder Mohamed Hamdan Daglo, 30. juli 2016.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Hellas’ statsminister Alexis Tsipras var blant deltakerne på det afrikansk-europeiske toppmøtet i Valletta i 2015. Foto: FILIPPO MONTEFORTE

Vis bildetekst

«Sudan spiller en sentral rolle som transittland for migranter og flyktninger fra regionen rundt Afrikas Horn (…).»

St.prp. nr 1, Utenriksdepartementets budsjett

Public Domain                                      African Union Summit, African Union, Ehtiopia, Addis Ababa, Horn of Africa, Africa, Jesse B. Awalt, Jesse Awalt, African Union Summit, African Union, Ehtiopia, Addis Ababa, Horn of Africa, Africa
Sudans leder Omar al-Bashir er det eneste statsoverhodet i verden som er ettersøkt for krigsforbrytelser av Haag-domstolen. Foto: MC2 Jesse Awalt

Vis bildetekst

– Samarbeid med mordere

– Det er legitimt for Europa å være bekymret for migrasjon, men å bruke et bloddryppende og korrupt regime til å gjøre jobben som dørvakter for seg virker ytterst merkelig, sier den norsksudanske sosialantropologen Sharif Harir i en kommentar til det utvidede samarbeidet mellom EU og Sudan om migrasjonsstøtte.

Harir, som kommer fra Darfur og har vært aktiv opposisjonspolitiker i Sudan, minner om at landet har en president som er tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Det er også et regime som har begått grove menneskerettighetsbrudd, blant annet i hans egen hjemregion Darfur. FN anslår at så mange som 300 000 er drept i denne opprørsregionen. Den regimestøttede Janjaweed-militsen har spilt en nøkkelrolle i overgrepene.

Sist uke gjorde regimet et hastevedtak om å integrere janjaweed tettere med myndighetene, mens de er lovet straffefrihet for sine tidligere handlinger. Militsen, som offisielt går under navnet Rapid Support Forces, skal rapportere direkte til presidenten rundt sine oppgaver, blant annet i migrasjonskontroll, ifølge Harir.

– Å gi dette sikkerhetsapparatet en rolle i å kontrollere og dempe migrasjon virker spesielt merkelig når man vet at det samme sikkerhetsapparatet har hatt en nøkkelrolle i å begå overgrep, som har tvunget millioner av mennesker på flukt, sier Harir.

EUs Trust Fund

11. og 12. november 2015 ble det avholdt et afrikansk-europeisk toppmøte om migrasjon i Maltas hovedstad Valletta. Statsminister Erna Solberg deltok.

Målet med møtet var å bidra til å styrke de langsiktige utviklingstiltakene, drøfte hastetiltak for å begrense ulovlig og irregulær migrasjon og tiltak for å redde liv og lindre nød i den akutte situasjonen vi står overfor, ifølge Utenriksdepartementet.

EU-kommisjonen lanserte under møtet et nytt fond, under navnet “Emergency Trust Fund for stability and addressing root causes of irregular migration and displaced persons in Africa”.

Fondet var på 1,8 milliarder euro, finansiert av EU, EUs medlemsland og andre givere.

Siste nytt

Sudan-kjenner:

– Norge bør følge nøye med

Norge bør følge nøye med på hvordan Sudan bruker EU-bistanden, mener seniorforsker Gunnar Sørbø ved Chr. Michelsens institutt.

Av Gunnar Zachrisen

– Norge har jo en godt bemannet ambassade i Khartoum, som bør kunne bidra. Det er veldig viktig å følge med på hvordan disse fondsmidlene håndteres, sier Sørbø som har fulgt med på Sudan i en årrekke.

Den erfarne CMI-forskeren mener at Norge kan sies å ha et historisk «ansvar» etter å ha spilt en rolle i tidligere fredsprosessen mellom Sudan og Sør-Sudan.

Han viser til at Sudan nå er i en dyp økonomisk krise og at EU-midlene vil være kjærkomne for regimet.

– Sudans budsjetter har tidligere primært gått til lønninger og krig. Helse og utdanning har vært sulteforet i mange år. Hvis man nå kunne få i gang konkrete prosjekter på disse områdene, så tror jeg at det ville kunne bety en god del for befolkningen, sier han.

Sørbø nevner spesielt behovene i Øst-Sudan, der befolkningen har følt seg sviktet av myndighetene etter en tidligere fredsavtale.

– Er det noen fare for at myndighetene i landet vil misbruke midlene?

– Jeg har sett at det er bekymring for dette i enkelte EU-land, blant annet har det blitt uttrykt under parlamentsdebatter i Storbritannia. Ministeren forsikret da at det ville bli sterk kontroll med midlene, og jeg tror det vil være stor årvåkenhet fra EUs side.

Han viser til at EU-fondet har ulike tilnærminger til å støtte sine partnerland i Afrika.

– Noe av dette skal gå til utviklingstiltak, men en del av totalpakken er også at man skal styrke myndighetenes forvaltning av migrasjonsstrømmen. Det gjelder for eksempel hvordan man takler strømmen av migranter fra Eritrea, at de enten skal sendes tilbake eller få noe å leve av i Sudan. I slike sammenhenger vil både etterretningstjenesten og andre statstjenestemenn være involvert, og da er det alltid fare for misbruk av midler, sier CMI-forskeren.

 

Publisert: 13.01.2017 12:28:46 Sist oppdatert: 13.01.2017 12:28:47

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *