Slam-poesi for fred

Because sometimes the city collapses, and the rubble keeps bleeding

   Sometimes, your blood is the only thing you can carry with you,

  Sometimes, the water is more inviting than where you stand

   That’s how you end up with little kids washed up on foreign soil

  And I’m not just talking about the ones who make it.”

Slik lyder et utdrag av et av diktene til den sudanesisk-amerikanske slam-poeten Emithal ’Emi’ Mahmoud (22). Hun er i Oslo i forbindelse med lanseringen av boka How to do Good. Boka er en samling essays skrevet av en rekke kjendiser og filantroper, som Melinda Gates, Jimmy Carter og Matt Damon, og gis ut av tidsskriftet ”Philanthropy Age”.

Sammen med andre ambassadører for fred skal Mahmoud turnere med boka og skape bevissthet rundt hvordan enkeltmennesker kan bidra til å gjøre verden til et bedre sted.

Flyktet fra folkemord

Slam-poeten var fire år da hun selv flyktet med familien fra folkemordet i Darfur i det vestlige Sudan. Etter  noen år som flyktninger i Jemen fikk de til slutt oppholdstillatelse i USA. Mahmoud forteller at det var da hun kom til USA som liten jente at hun begynte å skrive dikt.

– Da jeg var ti år satte moren min seg ned med meg og forklarte meg hva slags grusomheter vi hadde flyktet fra. Jeg husker at det føltes veldig ensomt og jeg begynte å uttrykke meg på den eneste måten jeg klarte den gangen: gjennom dikt, forklarer hun.

Å skrive poesi har fulgt den tidligere Yale-studenten og vinner av det internasjonale slampoesi-mesterskapet inn i hennes voksne liv. I dag skaper hun poesi om sin egen bakgrunn som svart, som flyktning, som innvandrer til USA og som kvinne. Hun foretrekker denne måten å kommunisere på for å skape bevissthet rundt mennesker i nød.

– Gjennom poesi kan jeg uttrykke følelser på en menneskelig måte og få menneskelig respons. Jeg har en akademisk utdanning, og jeg kunne ha snakket om Darfur på en akademisk måte, men jeg ville ikke fått emosjonelle tilbakemeldinger. Gjennom diktene mine får jeg både forskere og politikere til å reagere med følelser, forklarer hun.

– Å være flyktning er snart noe ”alle” har opplevd.

Den unge poeten har blitt kåret til en av de hundre mest inspirerende kvinnene i verden av BBC. Nå reiser hun verden rundt og framfører diktene sine for presidenter og for flyktninger. Hun er overrasket over hvor mange hun møter som kjenner seg igjen i diktene hennes.

– Når jeg er ute og opptrer er det alltid  noen som kommer bort til meg og forteller sin historie.  Noen har flyktet fra Rwanda, andre har besteforeldre som opplevde Holocaust. De sier at de kjenner seg igjen i det jeg sier. Det gjør meg fortvilet å tenke på at det å være en flyktning snart er noe ”alle” har opplevd, sier hun opprørt.

Mahmoud var nylig i en flyktningeleir i Lesvos i Hellas med FNs høykommissær for flyktninger. Opplevelsene derfra gjør poeten overbevist om at vi ikke må slutte å snakke om krisen.

– Som en flyktning som har fått et bedre liv, mener jeg det er viktig at vi ikke slutter å snakke om dette. Da vil folk glemme, og enda verre: de vil tro at det er sånn det skal være, advarer hun.

Ville vært død hvis Trump var president

Nylig signerte USAs president Donald Trump en ordre om å stanse midlertidig innvandring fra syv muslimske land. Det betyr blant annet at USAs program for bosetting av flyktninger blir stanset i inntil 120 dager, frem til nye regler er kommet på plass. Blant landene som nektes innreise er Sudan og Jemen, som var en del av Mahmoud sin flyktningerute før hun kom til USA i 1998. Når hun tenker på det som nå skjer blir øynene blanke.

– Hvis Trump hadde vært president da min familie søkte om å komme til USA ville vi vært døde. Når jeg tenker på det, og leser om hvordan flyktninger blir nektet inngang, blir jeg fryktelig fortvilet. Men vi må huske på at det ikke er første gang det skjer. Anne Franks familie søkte om å komme til USA men fikk ikke innreisetillatelse, sier hun med tårer i øynene.

Nå ønsker hun å oppfordre mennesker til å vise medfølelse.

Lytt!

Oslo er første stopp på bokturneen, som siden skal til Stockholm, Haag, Paris, Brussel, London og New York. Her skal Mahmoud inspirere andre til å gjøre gode gjerninger for mennesker i nød. Selv mener hun det er lett å gjøre gode gjerninger.

– Det enkleste du kan gjøre og som alle kan få til, er å lytte. Vi mennesker er medfølende av natur. Hvis vi er villige til å lytte vil vi forstå hverandre. Jeg tror ikke det er mulig å lytte til noen som trenger hjelp og ikke gjøre noe med det, sier Mahmoud.

Hun advarer mot å tro at gode gjerninger gir umiddelbare virkninger.

– Å gjøre noe godt kan være hardt arbeid. Det er ikke slik at med en gang du gjør noe godt for en annen så spretter det regnbuen frem. Men litt etter litt møter man andre mennesker som også gjør sin bit, og så blir man overbevist om at man kan endre verden, sier hun.