Kriseland vil skaffe seg ny hovedstad

Konsekvensene er dramatiske: Rundt seks millioner mennesker trenger nødhjelp og 2,5 millioner er drevet på flukt. Nå står også 100.000 mennesker i fare for å bukke under av hungersnød. Ytterligere en million er på randen av sult.

Dypt splittet land

Fra hovedstaden Juba styrer president Salva Kiir et land i dyp konflikt og bunnløs humanitær krise. Politisk maktbegjær har hovedskylden, og krisen forsterkes av klimasjokk med langvarig tørke.

Tross nøden bruker myndighetene halve statsbudsjettet på forsvarsformål, uten evne til å brødfø egen befolkning.

Midt oppe i krisen vurderer myndighetene å bygge en splitter ny og angivelig mer nøytral hovedstad, rundt 20 mil nord for Juba. Byen er tenkt bygget opp fra nærmest ingenting, i det tynt befolkede Ramciel, nær det geografiske sentrum av Sør–Sudan.

LES OGSÅ: Kristne må flykte for livet fra Nord-Sinai

Mer tilgjengelig hovedstad

Planene har versert siden før landet ble uavhengig fra Sudan, og skal ha vært ønsket av «landsfader» John Garang som omkom i 2005.

Beliggenheten langt sør i landet gjør Juba lite tilgjengelig for mesteparten av befolkningen. Tanken er at en ny hovedstad skal gjøre det lettere å forene ulike grupperinger og bilegge gamle konflikter.

– Sør–Sudan har ikke penger og trues av hungersnød. I en slik dramatisk og krisepreget situasjon framstår det som et luftslott å snakke om å anlegge en ny hovedstad, sier Odd Evjen i Kirkens Nødhjelp

På telefon fra Juba beskriver han stemningen i byen nå er relativt rolig, etter at mange har flyktet sørover til Uganda.

LES OGSÅ: – Vi er fortsatt like bekymret for Joshuas situasjon

Oppretter flere delstater

Evjen undrer seg over flytteplanene, selv om flere vil komme nærmere makten dersom hovedstaden flyttes 20 mil nordover. Han sier at en utvidelse av antallet delstater fra 10 til over 30, allerede ligner på en feilslått og kostbar reform som kan fragmentere verdens yngste land ytterligere.

President Salva Kiir satte nylig ned en høynivåkomité for å forberede en mulig flytting av hovedstaden. Da Marokkos kong Mohammed VI tidlig i februar var på offisielt besøk i Sør–Sudan, ble det lansert marokkansk støtte på fem millioner dollar for å utrede muligheten for en ny hovedstad.

Flere «nye» hovedsteder

Mange land har flyttet hovedsteder, og i noen tilfeller også bygget splitter nye, slik Sør–Sudan vurderer i et jordbruksområde uten infrastruktur:

• Etter frigjøringen fra Storbritannia i 1776 ble det etter hvert president George Washington som utpekte den amerikanske føderasjonens hovedstad i et sumpaktig område rundt elven Potomac, døpt Washington D.C.

• Nigeria flyttet regjeringskontorer og hovedstad fra megabyen Lagos til Abuja i 1991.

• I Tanzania er Dar-es-Salaam største by og kommersielt sentrum, men i 1973 ble det besluttet å flytte hovedstaden til sentralt beliggende Dodoma. Nasjonalforsamlingen flyttet dit i 1996, men de fleste regjeringskontorer og ambassader ligger fortsatt i Dar-es-Salaam.

• Elfenbenskystens største by og økonomiske dynamo er Abidjan, men i 1983 ble Yamoussoukro gjort til hovedstad.

• Brasil bygget på 1950-tallet sentralt beliggende Brasilia som ny hovedstad, etter Rio de Janeiro.

• Kasakhstan flyttet i 1997 hovedstad til nybygde Astana, fra det mer folkerike, kommersielle senteret Almaty (Alma-Ata).

• Militærregimet i Myanmar flyttet i 2005 – etter råd fra en astrolog – den administrative hovedstaden 32 mil nordover fra landets største by Yangon, til en jungelrydning sentralt i landet: Naypyidaw.