Norges svenneprøve

Hentet fra Verdidebatt Vårt Land 11|.  juni 2018 | Av Pio Ding fungerende utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp.

Idet vi trodde Sør-Sudan hadde nådd bunnen, er de på vei mot et nytt stup. Samtidig jobber Norge iherdig for å sikre seg et sete i FNs sikkerhetsråd. Norges innsats i Sør-Sudan er testen på om vi fortjener et slikt sete.

Advisor economic empoverment East Africa division, Pio Ding.

Vi må nok innse at det ikke finnes noen bunn i Sør-Sudan. Akkurat nå er landet på vei inn i en ny fase, og da er det ekstra viktig at Norge fornyer sin støtte til landets fredsprosess, på tross av den dårlige utviklingen og sviket fra Sør-Sudans ledere.

Nye runder. 

En avtale fra 2015, som har vært et grunnlag for å kunne bygge en samlingsregjering, går ut i juni. På tross av avtalen står partene i konflikten langt unna hverandre. I disse dager har det vært nye runder med fredsforhandlinger i Addis. Et samlet kirkenettverk bistår i forhandlingene mellom partene, og røstene er sterke. Likevel er ikke utsiktene gode, og den politiske viljen til fred er ikke stor.

For Norge sin del er det først og fremst én ting som er viktig: Å ikke gi opp og trekke seg unna. Vi var Sør-Sudans fødselshjelper, og landet trenger fortsatt mye hjelp. Av de rundt 13 millionene som kommer fra Sør-Sudan har sju millioner behov for humanitær hjelp, og to millioner har flyktet ut av landet.

Det finnes gode krefter i Sør-Sudan, og mer enn noen gang trenger de politisk og økonomisk støtte. Dette er kreftene som kan få Sør-Sudan inn på riktig spor. Vi i Kirkens Nødhjelp vet at kirkenettverket i landet er en av institusjonene som står sentralt i det videre fredsarbeidet, og som også har tillit blant folket. Vi kommer til å fortsette å støtte kirkene i deres kamp for fred.

Afrikanske løsninger. 

I tillegg må vi sørge for at det kommer afrikanske løsninger på afrikanske problemer. Det er med andre ord ikke forventet at Norge skal finne løsningene, men det er forventet at vi støtter opp om de kreftene som jobber for å finne disse løsningene, og da gjelder dette spesielt arbeidet som Den afrikanske union og Sør-Sudans naboland gjør for å løse den fastlåste konflikten.

I tillegg til fredsforhandlingene har Sør-Sudan behov for akutt humanitær hjelp. Og Sør-Sudan trenger også langsiktig utvikling. Vi må altså ha flere tanker i hodet samtidig. Gjennom formelle og uformelle kanaler kan vi bidra til å holde ledere ansvarlige, og fortsette jobben mot en fred en gang i framtiden.

Norge er bedre stilt enn de aller fleste andre land til å kunne gjøre denne innsatsen. Sammen med Storbritannia og USA er vi en del av troikaen, som lenge har vært sentrale i etableringen av den sør-sudanesiske stat. Det hviler et ansvar på norske skuldre, selv om det tyngste ansvaret ligger hos Sør-Sudans egne ledere.

Jobbes på høygir. 

Akkurat nå jobbes det på høygir blant norske diplomater i New York for å sikre Norge et sete i FNs sikkerhetsråd. Et slikt sete er en grei milepæl for norske politikere og diplomater, men formålet med å bli valgt inn i verdens mektigste organ må alltid være et ønske om å skape fred og trygghet. Og nettopp derfor burde det være ekstra viktig for Norge akkurat nå å vise at vi spiller en konstruktiv og positiv rolle i en av verdens lengste og verste kriser.

Vi håper Norge vil fortsette å jobbe på diplomatisk høygir også i Juba. Regjeringen skal ha skryt for å rette oppmerksomheten mot de mest sårbare statene, og Sør-Sudan er kanskje den aller mest sårbare.

Trykket i Vårt land 11. juni 2018

Kilde:http://www.verdidebatt.no/PioDing

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *