Hentet fra NRK.no 8.02.2019 | Av journalist: Eirk Veum
Foto: Eirik Veum / NRK
Flyktninger i Sør-Sudan forteller om drap og voldtekter – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer
Det er krigen vi rømmer fra. Det er skremmende ting som skjer hjemme. Vi kan ikke være der. De slakter folk som geiter, forteller hun.
Det er bare noen timer siden kvinnen i 30-årene kom til mottaksleiren Imvepi i det nordlige Uganda. Den ligger noen mil fra grensen til Sør-Sudan.
Sør-Sudan: Fra frihetsrus til hungersnød
Sør-Sudan ble selvstendig i 2011 og er verdens yngste stat. Landet har tolv millioner innbyggere og tilhørte opprinnelig Sudan, men oppnådde selvstendighet etter en borgerkrig som varte fra 1983 til 2005. Krigen ble utkjempet mellom Sudans regjeringsstyrker og den sørsudanske frigjøringsbevegelsen SPLM (Sudanese People’s Liberation Movement).
Det ble avholdt en folkeavstemning i Sør-Sudan i februar 2011. Der stemte 99 prosent for løsrivelse.
Kort tid etter løsrivelsen oppstod det konflikter innad i den nye staten. Frigjøringsbevegelsen hadde vært i krig i 22 år, med hadde ikke et myndighetsapparat som kunne bygge opp og styre Sør-Sudan. Landets ledere greide heller ikke å enes om hvordan det nye landet skulle organiseres.
I juli 2013 avsatte landets president Salva Kiir sin egen visepresident, Riek Machar. Senere samme år endte en politisk partikonferanse i en skuddveksling og Kiir beskyldte Machar for å planlegge et statskupp.
Frigjøringsbevegelsen, som nå i praksis fungerte som Sør-Sudans regjeringsstyrke, delte seg i to. Den ene halvparten støttet Kiir, den andre Machar. 15. desember 2013 brøt det ut borgerkrig i Sør-Sudan.
Borgerkrigen skiftet snart karakter. Fra å være en maktpolitisk konflikt mellom to ledere utviklet det seg snart til å bli en etnisk konflikt der dinka-folket og nuer-folket sto mot hverandre.
Salva Kiir var dinka og de utgjorde majoriteten blant regjeringsstyrkene. Tidlig gikk de etter nuere, folkegruppen som Riek Machar tilhørte, og utsatte dem for overgrep. Nuere dannet motstandsgrupper og begynte jakten på dinkaer som hevn.
Partene gjorde seg skyldige i krigsforbrytelser som drap på sivile, voldtekter og kontrollert hungersnød, det vil si hvor man beleiret områder og forhindret matforsyninger å komme inn.
Etter hvert mistet både Salva Kiir og Riek Machar kontrollen. Borgerkrigen fikk eskalere. Samtidig begynte flere naboland å blande seg inn. Sudan og Uganda støttet den sørsudanske regjeringen.
I april 2016 ble det forhandlet frem en fredsavtale og Riek Machar ble gjeninnsatt som visepresident.
Freden varte i tre måneder. I juli 2016 brøt det igjen ut voldsomme kamper i hovedstaden Juba mellom regjeringshæren og Machars opprørsstyrker.
Riek Machar ble på nytt avsatt og oppfordret sine tilhengere til igjen å gå til krig mot president Salva Kiir.
I februar 2017 ble det erklært hungersnød i deler av landet. Krigshandlingene gjorde det vanskelig å drive jordbruk og annen matproduksjon.
Borgerkrigen i Sør-Sudan kostet 50 000 menneskeliv.
I juni 2018 ble det signert en ny fredsavtale mellom Salva Kiir og Riek Machar, men det rapporteres om stadige brudd og nye kamphandlinger.
Kilde: Store norske leksikon, BBC, The Economist, The Guardian.
NRK møter henne mens hun hviler seg på en trebenk med de fire barna sine. De er slitne.
Sønnen hennes er i 10-årsalderen. Han sitter rolig ved siden av henne med en av småsøsknene i en bæresele på ryggen.
Gutten virker trist og deprimert.
Plyndringer og voldtekter
Moren forteller hvorfor de har kommet hit. For noen måneder siden ble ektemannen hennes drept. På landsbygda i Sør-Sudan er ingen trygge.
Om nettene kommer militssoldatene til landsbyen. Noen av dem er opprørere, andre støtter regjeringsstyrkene.
De ulike gruppene utfører alle overgrep. Hun og barna har sett hvordan de plyndrer og dreper.
Militssoldatene sleper med seg kvinnene ut av hyttene og voldtar dem. De slår og sparker hvis noen gjør motstand. Kvinnene skriker om hjelp til ingen nytte. Mennene som forsøker å beskytte sine koner og døtre blir skutt.
Torturert av militssoldater
Alfred kom til Imvepi-leiren for noen få dager siden. Den unge mannen viser frem håndleddene. Han forklarer hva som skjedde den kvelden de kom og hentet ham. Soldatene tilhørte en militsgruppe som støtter regjeringen.
– De banket meg opp og slo meg mange ganger. Etterpå vred de armene mine og hengte meg opp i et tre. Det var svært smertefullt og det var så vidt jeg overlevde, forteller Alfred.
Han ble hengende i treet i tre dager, før han kom seg løs. Hensikten var sannsynligvis at han skulle tørste i hjel.
– Jeg gråt ikke til å begynne med, men jeg skrek da de slo meg, og da jeg ble hengt opp i treet, forteller Alfred.
Tror ikke på fredsavtalen
Det er forhandlet frem flere fredsavtaler i Sør-Sudan, den siste i juni 2018.
Da ble nok et fredsdokument underskrevet av regjeringsstyrkene og opprørerne. Den avtalen gjelder i teorien fortsatt.
Sør-Sudan ble selvstendig i 2011 etter løsrivelsen fra Sudan. Det gjør landet til verdens yngste stat. Norge spilte en viktig rolle som fødselshjelper. Drømmen om selvstendighet ble oppfylt, men endte i et mareritt.
Det oppstod snart intern uenighet. I 2013 brøt det ut borgerkrig mellom de to største folkegruppene dinka og nuer. Flere enn 50.000 mennesker ble drept. Av landets 12,5 millioner innbyggere havnet en tredel på flukt. Over halvparten hadde behov for humanitær hjelp.
Selv om flyktningstrømmen har avtatt noe de siste månedene kommer det fortsatt sørsudanere til Uganda.
– Jeg tror ikke på fredsavtalen i Sør-Sudan, sier firebarnsmoren NRK treffer i Imvepi-leiren.
Hun mener avtalen ikke fungerer. Partene respekterer den ikke. Offisielt er borgerkrigen over, men det pågår fortsatt krigshandlinger i Sør-Sudan mellom opprørere og regjeringsstyrker.
– Det er ingen fred i Sør-Sudan. Alle snakker om fred og alle håper på fred. Myndighetene sier det er fred, men det drepes fortsatt uskyldige, sier hun.
Drepes i det skjulte
Alfred sier det merkes at det er kommet en fredsavtale på plass. Det er ikke lenger skuddvekslinger inne i byene, men han hevder at mange fortsatt blir drept.
– Jeg har sett forskjellige ting. Flere blir arrestert, stort sett de som ikke er dinkaer. De dør stille i fengslene, sier han.
Alfred mener det er myndighetene i Sør-Sudan som nå rydder unna sine motstandere. De fleste i myndighetsapparatet er, i likhet med president Salva Kiir, dinkaer. Opprørsleder Riek Machar er fra nuer-folket.
Alfred er tydelig preget og frustrert. Til tross for at han har kommet seg til Uganda, og er i trygghet, har han ingen tro på at livet skal bli godt.
– Jeg har ikke noe håp for landet vårt. Det er for mye dreping. Myndighetene har ikke gjort noe for at folk skal ha det bra. Jeg har ikke noe håp for fremtiden, sier Alfred.
Mottar rapporter om brudd
Mottaksleiren Imvepi drives av ugandiske myndigheter med støtte fra FN. Flyktninghjelpens beredskapsstyrke, Norcap, er inne i flere av leirene for å hjelpe landets myndigheter med å håndtere flyktningstrømmen. Rådgiverne fra organisasjonen er spesialutdannet for å håndtere krisesituasjoner.
I tillegg til å arbeide med flyktningsituasjonen i Uganda er Norcap også til stede i Sør-Sudans hovedstad Juba. Der bistår de myndighetene med å opprettholde fredsavtalen og etablere et fungerende statsapparat.
Rådgiverne mottar jevnlig meldinger om kamper mellom de stridende partene. Freden er skjør og flyktningene fortsetter å komme fra Sør-Sudan.
– Det er mange brudd på fredsavtalen. Særlig kvinnene utsettes for overgrep og seksualisert vold. Det er omfattende matmangel og store humanitære utfordringer. Forholdene er brutale for veldig mange, sier seksjonsdirektør i Norcap, Kristine Storholt.
Det ser ut til at det er forholdsvis rolig i de større byene der myndighetene har god kontroll, men det pågår trefninger ute i distriktene.
Avisen The Sudan Tribune bekrefter at det nylig har vært omfattende kamphandlinger mellom opprørsgrupper og regjeringsstyrkene.
– Flyktningene forteller om tortur, mishandling, drap og voldtekter. Det er vonde historier å høre på. Det er fortsatt krig i Sør-Sudan selv om mange klamrer seg til håpet som ligger i fredsavtalen. Det er mye som skal til for at det lykkes, sier Storholt.
Uganda er det landet i verden som tar imot flest mennesker på flukt. Flertallet kommer fra Den demokratiske republikken Kongo, Burundi og Sør-Sudan.
I 2018 oppholdt det seg halvannen million flyktninger i landet.