Hentet fra Bundu.no –BUNDU FOR JOURNALISTIKK OG INNSIKT VI SAVNER OM DET AFRIKANSKE KONTINENT.
11. november 2019 av Maren Sæbø |
En varig løsning på konflikten i Sør-Sudan utsettes stadig. Men for befolkningen fra Ekvatoria, som for tre år siden flyktet til nabolandet Uganda, er det ingen framtid i hjemlandet. – Vi trenger en ny generasjon ledere, sier Clement Janda.
Bildetekst: Nora Yangi på gårdsplassen i Bidi-bidi nord i Uganda (foto: Maren Sæbø)
UGANDA, ARUA): – De gikk rundt om natta og banket på alle dørene. Mange ble dratt ut av husene sine og forsvant, mange av naboene. Da dro vi.
Nora Yangi sitter på gårdsplassen sin i Bidi-bidi nord i Uganda. Her har hun vært siden september i 2016, rundt henne har sønnene og deres koner og barn sine hytter. De har også et dueslag, Nora fikk med seg duene sine da hun flyktet. Men ikke mannen Samuel Ljekadi. Han var i hovedstaden Juba da den fryktede dinkamilitsen Mathian Anyoor gikk fra dør til dør i Yei, en by helt sør i Sør-Sudan.
– Jeg ble igjen i Juba, jeg visste ikke hva som hadde skjedd, det var veldig vanskelig, sier Samuel.
Trenger generasjonsskifte
Det har gått mer enn et år siden partene i borgerkrigen i Sør-Sudan underskrev en «revitalisert» utgave av en fredsavtale fra 2015 som Norge var aktiv i å fremforhandle. Avtalen fra 2015 ble regelrett skutt ned i juli 2016, i kamper som utløste fordrivingen av familien Yangi, og nær 900.000 andre sørsudanere som nå befinner seg i Uganda. Her befinner også Clement Janda seg. Janda er veteran fra mange kriger, og har også fartstid fra den politiske administrasjonen som skulle styre Sør-Sudan etter uavhengigheten i 2011.
– Jeg tror det blir en lang krig, antagelig holden den på til min generasjon er utdødd, menn som Salva Kiir, Machar, slike som meg. Vi må bort, og så må det friske hoder til.
– Forhåpentligvis vil de som nå går i barneskolen tenke annerledes enn oss, sier Janda. Hun har siden 1960-tallet vært engasjert i kampen for mer demokrati i Sudan, for det var dette kampen sør i landet handlet om, en reform av hele Sudan. Det som sto i veien, var en politisk elite i Khartoum, som dominerte både under Nimeyri-regimet fra 1969, og etter at islmistene tok makta i 1985. I 1986 ble den nasjonale islamske fronten (NIF) en del av regjeringen. Da hadde det alt brutt ut ny krig i sør. Å reformere det politiske systemet, og det styrende partiet var en del av programerklæringen til Southerns Peoples Liberation Army (SPLA) under John Garang.
– Etter fredsavtalen i 2005 håpet vi at Sudans regjeringsparti, den nasjonale islamske fronten (NIF) ville reformeres i prosessen fram mot folkeavstemmingen seks år senere. Vi snakket mye om behovet for at NIF og makta i Khartoum endret seg. Men vi reformerte ikke SPLA og våre egne maktstrukturer, og nå tror jeg Salva Kiir og hans gruppe holder altfor fast på sin egen makt til å kunne reformeres.
Janda setter gjerne navn på de han mener må vekk, både hovedantagonistene, president Salva Kiir og tidligere visepresident Riek Machar mmå vekk mener han. Det må også to andre visepresidenter, James Igga, og Taban Deng. Alle dypt involvert i den situasjonen landet har befunnet seg siden 2016. Og siden veteranen ikke tror noen av disse vil gi fra seg makta frivillig, så tror Janda at de rett og slett må dø ut, før et nytt styre kan bane vei for varig fred.
– Vi trenger en helt annen bevegelse. Se på hva som skjedde i Khartoum tidligere i år. Det ble klart at de som styrte ikke kunne reformeres, da måtte de vekk, sier Janda, som mener hendelsene i Sudan, viser vei også for Sør-Sudan.
– Khartoum endrer seg endelig, kanskje kan dette også inspirere yngre generasjoner av sørsudanere?
Ute av syne
Ett år etter at ny fredsavtale ble inngått i nettopp Khartoum, har altså ikke Janda særlig stor tro på at den blir gjennomført. I avtalen var partene forpliktet til å integrere troppene sine, og danne en ny overgangsregjering. Dette skulle skje innen 12. mai. Da datoen nærmet seg, var den varslede integreringen kommet kort. I tillegg ønsket ikke tidligere visepresident Riek Machar å reise til Juba for å gjennoppta sin tidligere post i en ny overgangsregjering. Neste frist var 12. november, men 7. november ga partene seg selv en ny utsettelse, på hundre dager.
Som familien Yangi, tror heller ikke Janda på noen løsning i denne omgang heller. Blant de som imidlertid jobber for en løsning er statsledere i regionen, i sammenslutningen IGAD, og den såkalte Troikaen, USA, Storbritannia og Norge.
– Etter at Nicki Haley ga seg som FN-ambassadør høsten 2017, har amerikanerne helt stoppet opp. Og britene har nok med sin Brexit, sier Janda som er usikker på hvilken forskjell nordmennene alene kan gjøre. Han mener det finnes en slags trøtthet i det internasjonale samfunnet over Sør-Sudan, med rette. Men da er det heller ingen som tar seg bryet med å være streng med Juba.
– Selv da Hilde var der, var hun en ensom røst i Juba, sier Janda om FNs tidligere spesialutsending til Sør-Sudan Hilde Frafjord Johnson.
– Juba har rett og slett malt seg opp i et hjørne, og der er man for tiden fornøyd så lenge man kan fortsette å høste det man kan av goder og rikdom. Men de veit jo ikke hva de skal med det, for de har jo ingen utvei. Reiser de, risikerer de å bli fratatt tjuvgodset og i verste fall arrestert, mener Janda og ramser opp de som etter hvert er under reiserestriksjoner fra FN, eller fortjener det. Det inkluderer noen av hans egne tidligere kolleger fra Utenriksdepartementet i Juba, toppfolk i etterretningen og, nok en gang, flere visepresidenter.
– Jeg tror vi må gjøre som de gjorde i Khartoum, fjern dem, og arrester dem.
- Les mer om prosessen i Sør-Sudan, og Norges rolle
- Les om opprørsgeneralen som ikke vil være med på fredsprosessen
Kilde: https://www.bundu.no/2019/11/11/stillstand-i-sor-sudan/