Her brytes FNs våpenembargo i Sør-Sudan

Hentet fra  Vårt Land 30.4.2020| Av Geir Ove Fonn

Satellittbildet viser et avansert angrepshelikopter av typen Mi-24 på bakken i Sør-Sudan. Det blir trolig gjort kampklart i strid med FNs våpenembargo.

En ny rapport fra Amnesty International avslører at det så sent som i år har skjedd en rekke brudd på FNs våpenembargo i Sør-Sudan, som ble innført mot det borgerkrigsherjede landet i juli i 2018.

Trolig ulovlig brukt og reparert

Flere angrepshelikoptre, til rundt 350 millioner kroner stykket, er blitt ulovlig brukt og reparert, ifølge Amnesty. Regjeringsstyrkenes slitte Mi-24-helikoptre stod på bakken og var ute av funksjon da FN-embargoen ble innført, men er ifølge Amnesty siden blitt reparert med komponenter som trolig må være innført etter embargoen.

Analyser av satellittbilder viser at flere av helikoptrene gjennomgikk betydelig vedlikehold i Luri og på Juba internasjonale lufthavn i oktober 2018.

Ulike satellittbilder viser hvordan myndighetenes kamphelikoptre Mi-24 er blitt satt i stand og har vært på vingene, i strid med våpenembargoen.
Foto: Amnesty International

Satelittbilder fra Juba internasjonale flyplass

Siden er de blitt fløyet flere ganger. Helikoptre var borte fra basen samtidig som den militante opposisjonsgruppen National Salvation Front ble angrepet i Yei i mai 2019.

Bitter maktkamp mellom rivaler

Den avslørende rapporten kommer bare et par måneder etter at landets krigsherjede innbyggere omsider skimtet et håpefullt lyspunkt. 22. februar gikk de mangeårige rivalene president Salva Kiir og visepresident Riek Machar inn i en ny samlingsregjering, etter en borgerkrig som anslås å ha kostet minst 380.000 mennesker livet.

Men under overflaten skurrer mye.

Det har allerede utviklet seg en sterk maktkamp mellom ulike fraksjoner innenfor samlingsregjeringen. Flere sentrale generaler og andre maktpersoner har nylig skiftet side i konflikten. Noen har gått fra Machar til Kiirs side, mens andre har gått motsatt vei.

Sør-Sudan fikk 22. februar omsider innsatt en ny samlingsregjering, som inkluderer de tidligere erkefiendene president Salva Kiir (til venstre) og visepresident Riek Machar, som her blir tatt i ed.
Foto: Charles Atiki Lomodong

Sør-Sudan fikk 22. februar omsider innsatt en ny samlingsregjering, som inkluderer de tidligere erkefiendene president Salva Kiir (til venstre) og visepresident Riek Machar, som her blir tatt i ed.

Nyimporterte, østeuropeiske håndvåpen

Våpenembargoen fra juli 2018 skulle bidra til å kvele borgerkrigen. Den skulle forhindre våpen og ammunisjon, militære kjøretøyer og utstyr, paramilitært utstyr, samt eventuelle reservedeler, fra å komme inn i Sør-Sudan.

Nå avslører imidlertid satellittbilder, samt feltbesøk fra Amnesty i 12 militærleirer i landet, at flere parter i konflikten fortsatt bryter embargoen. Det er funnet bevis på nyimporterte håndvåpen og ammunisjon, samt ulovlig skjuling av våpen.

De fleste håndvåpen som styrkene nå går rundt med, er fra før våpenembargoen, men Amnesty observerte også nyere våpen blant livvakter til prominente generaler, både i regjerings- og opposisjonsstyrkene.

Dette er modeller av østeuropeiske våpen som aldri før er dokumentert i landet, og som må ha kommet inn i strid med FNs våpenembargo.

Våpenhvile og andre avtaler brytes

Grove brudd på våpenembargoen er tidligere avdekket i en FN-rapport allerede i november 2018. FNs sikkerhetsråd må fornye og forsterke embargoen når den utløper 31. mai, krever Amnesty.

De er samtidig bekymret for at våpenhvilen i landet fortsatt blir sporadisk brutt, mens det kontinuerlig er forsinkelser i gjennomføringen av ulike ordninger som skulle sikre bedre sikkerhet og mer ansvarlig styring.

– Et Sør-Sudan som flommer over av håndvåpen står nå også overfor folkehelsekrisen som koronaviruset utgjør. Dette er ikke tiden for å la enda flere våpen strømme inn i den urolige miksen, advarer Amnesty International.

Barnesoldater i stort omfang

Amnesty-granskerne observerte barnesoldater i minst to kantoner og treningssteder, både hos regjerings- og opposisjonsstyrker, samt i beskyttelsesstyrken for viktige personer. UNICEF anslo i juni 2019 at rundt 19.000 barn er brukt av væpnede styrker på flere sider av konflikten.

I den såkalte «troikaen» var Norge, sammen med USA og Storbritannia, sentrale i forhandlingene frem mot uavhengigheten for Sør-Sudan i 2011, og for fredsavtalen i 2015.

Amnesty Norge mener den norske regjeringen er i posisjon til å påvirke prosessen mot et sikrere Sør-Sudan på flere punkter:

• Bidra til at FNs sikkerhetsråd vedtar å forlenge våpenembargo mot Sør-Sudan.

• Bidra til at avvæpningsprosessen gjennomføres.

• Bidra til at barnesoldater på alle sider demobiliseres og reintegreres.

• Bidra til å fornye mandatet til Menneskerettighetskommisjonen for Sør Sudan.

Kilde:

https://www.vl.no/nyhet/her-brytes-fns-vapenembargo-i-sor-sudan-1.1707495

 

Sør-Sudan

  • Ble selvstendig 9. juli 2011, etter en 22 år lang borgerkrig mot Sudan som endte med en fredsavtale i 2005. Norge deltok i fredsforhandlingene, sammen med USA og Storbritannia.
  • I 2013 ga president Salva Kiir visepresident Riek Machar sparken. De to mobiliserte sine respektive folkegrupper, dinka og nuer, til kamp.
  • Borgerkrigen anslås å ha kostet minst 380.000 mennesker livet. Mer enn 2 millioner mennesker har flyktet til nabolandene, nesten like mange er internt fordrevet.