Når det er snakk om Sør-Sudan, tør ikke UD sette navn på elefantene i rommet

Et signal om det så vi i Vårt Land 10. mars der statssekretær Jens Frølich Holte i Utenriksdepartementet svarte på vår kronikk i samme avis (4. mars). Her ba vi Norge bruke sin rolle som nytt medlem av Sikkerhetsrådet til å reagere mot regimet i Sør-Sudan.

I møte med Sør-Sudans regime har Norge valgt den lettvinte vei uten konfrontasjon.

– Breidlid og Kristiansen

Tør ikke sette navn på elefantene i rommet

Vi ba om at Norge setter Sør-Sudan på kartet i Sikkerhetsrådet. I sitt tilsvar fokuserer statssekretær Jens Frølich Holte på at Norge jobber utrettelig for å ansvarliggjøre dem som bør straffes og at kampen mot straffefrihet står sentralt i norsk utenrikspolitikk, også når det gjelder Sør-Sudan.

Dessverre er hele tilsvaret fullt av selvfølgeligheter og gir ingen konkret anvisning eller strategi på hvordan Norge vil jobbe for å få stilt Salva Kiir og Riek Machar til ansvar i Sikkerhetsrådet slik at en kan få slutt på den altomfattende krisen i Sør-Sudan.

Norge, som medlem av den såkalte troikaen (der også Storbritannia og USA er med) har lagt «press på partene» i Sør-Sudan, men har ikke turt å sette navn på elefantene i rommet, president Salva Kiir og visepresident Riek Machar. De er begge ansvarlige for alvorlige forbrytelser mot menneskeheten, men har hittil gått fri.

Ikke ett ord om Sør-Sudan

Flere FN-rapporter har dokumentert deres forbrytelser og fordømt dem. Men i møte med Sør-Sudans regime har Norge valgt den lettvinte vei uten konfrontasjon. Norske diplomater har levert «anmodninger», og betalt fem milliarder i humanitær bistand.

Norge hadde sjansen sist uke, da blant annet Sør-Sudan sto på Sikkerhetsrådets agenda. Rådet var bekymret for korona og klimaendringer, seksualisert vold, barnemishandling og matmangel.

I Utenriksdepartementets referat fra Sikkerhetsrådets møte for to uker siden er FN-ambassadør Mona Juel ikke sitert med ett ord om Sør-Sudan. Bistandsminister Dag-Inge Ulstein nevnte i sitt innlegg i Sikkerhetsrådet Sør-Sudan blant mange land som lider av sult og konflikt. De ansvarlige skal stå til rette, sa han, og nevnte ingen.

Det er mer behagelig med diplomatiske bekymringer. Men denne konflikten trenger nå skarpe tiltak utenfra.

– Breidlid og Kristiansen

Trenger tiltak utenfra

Norges lange karriere som fredsmekler og tilrettelegger har tydeliggjort et dilemma: Man kan ikke fordømme kun en av partene i en konflikt hvor man opptrer som mellommann.

I Sør-Sudan er det ingen Norge skal ta hensyn til, utover sivilbefolkningen som lider. Etter den siste borgerkrigen fra 2013 er 400.000 mennesker drept og to millioner fordrevet. Det er tid for å ta kravet om rettferdighet på alvor, og kreve at Salva Kiir og Riek Machar stilles for Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC).

Men vil Norge som medlem av Sikkerhetsrådet bidra til at det skjer? Det vil ingen svare på. Det er mer behagelig med diplomatiske bekymringer. Men denne konflikten trenger nå skarpe tiltak utenfra.

Engasjerte mennesker i regionen forteller oss at det nå er nærmest umulig å ytre seg, siden Sør-Sudans etterretning og sikkerhetspoliti opererer i flere land.

Mulige brudd på folkeretten

Dersom saken ikke tas opp i Sikkerhetsrådet vil vi rådføre oss med jurister med ICC som spesiale om muligheten av å ta saken direkte til Den internasjonale straffedomstolen.

Vi er kjent med at lederen for ICC, Fatou Bensouda, nå åpner for full etterforsking av mulige brudd på folkeretten under Gazakrigen i 2014, både fra israelsk og palestinsk side, noe EU har støttet. Vi mener at ICC må gjøre en tilsvarende undersøkelse om folkerettsbrudd og krigsforbrytelser i Sør-Sudan.

Image-text:

MÅ ANSVARLIGGJØRES: – Det er tid for å ta kravet om rettferdighet på alvor, og kreve at Salva Kiir og Riek Machar (bildet) stilles for Den internasjonale straffedomstolen i Haag, skriver kronikkforfatterne. (Mulugeta Ayene / AP / NTB)

Anders Breidlid og Tomm Kristiansen (Privat)