Advarer mot ny krig i Sør-Sudan

Hentet fra  Vårt Land 1.5.2021| Av Maren Sæbø.

SØR-SUDAN: En ny rapport om Sør-Sudan advarer om ny krig. I hovedstaden Juba har fredsprosessen så godt som stoppet opp. FN anslår at 8,3 millioner mennesker i landet trenger humanitær hjelp i løpet av året.

E

Bildetekst: SØR-SUDAN Soldater fra flere av Sør-Sudans militære fraksjoner er ment å integreres i en ny nasjonal hær, som en del av fredsavtalen fra 2018. Her viser de seg fram ved en leir i Ekvatoria, sør i landet i august 2020. I Ekvatoria pågår en av ikke mindre enn seks lokale konflikter som truer fredsprosessen. (Maura Ajak/AP)

Denne uka havnet en rapport på bordet i Sikkerhetsrådet som advarer mot ny krig i Sør-Sudan. Landet har det siste året hatt en samlingsregjering, der de to tidligere hovedfiendene i krigen i landet, president Salva Kiir og visepresident Riek Machar, forsøker å bringe landet framover.

Ifølge rapporten, skrevet av FNs ekspertpanel for Sør-Sudan, har Kiir og Machar mistet mye støtte fra sine egne de siste månedene, og maktkamper i Juba er nå med på å fyre opp konflikter andre steder i landet. Om ikke situasjonen endrer seg kan verdens yngste stat igjen gli tilbake i borgerkrig.

J

Dette bekymrer også norske diplomater. Endre Stiansen har vært spesialrepresentant for Sudan og Sør-Sudan siden 2019, men har også tidligere hatt flere roller i det norske engasjementet for landet.

– Vi har hatt et veldig sterkt engasjement i Sør-Sudan og for Sør-Sudan. Vi har vært dypt skuffa over utviklingen, og vi er også veldig bekymra. Dagens situasjon er uholdbar, Det er vanskelig for folk flest, og det er stort behov for hjelp. Det er også vanskelig å se enden på det hele, sier Endre Stiansen til Vårt Land.

Viktig i Sikkerhetsrådet

Sammen med USA og Storbritannia, i den såkalte troikaen, jobber Norge derfor videre med å få framgang i fredsprosessen. Stiansen nevner også Sør-Sudans naboland, den regionale sammenslutningen IGAD og Den afrikanske union som viktige støttespillere.

I tillegg er Sør-Sudan et viktig anliggende for Norge i Sikkerhetsrådet, sist mandag denne uka da man diskuterte troppebidrag til et omstridt område mellom Sudan og Sør-Sudan, Abyei. I tillegg til styrken i Abyei, er FN-operasjonen i Sør-Sudan, UNMISS, den største pågående operasjonen FN har, med i overkant av 19.000 par støvler på bakken.

– Sør-Sudan er dessverre ofte et tema i Sikkerhetsrådet. Vi hadde en diskusjon om Abyei tidligere i uka, og de diskuterer stadig våpenembargoen og forlengelse av mandatet til den fredsbevarende styrken UNMISS. I tillegg handler diskusjoner om tema som seksualisert vold og sult ofte også om Sør-Sudan, sier Stiansen.

B

I mai skal våpenembargoen mot landet forlenges, og her er Norges posisjon klar.

– Norge kommer til å gå inn for en videreføring av våpenembargoen mot landet. Det er vanskelig å se at flere våpen kunne bedre situasjonen. Å heve våpenembargoen, slik noen mener må til for å få fredsprosessen framover, må være et spørsmål knyttet til det generelle voldsbildet i landet. Slik det er nå gir det seg selv.

Mye konflikt

FN -rapporten viser hvordan fredsprosessen har stoppet opp, og dels motarbeides av partene. Den beskriver også volden i landet, og navngir hvem som står bak. En annen rapport, fra International Crisis Group, identifiserer hele seks lokale konflikter som nå pågår, i tillegg til konflikten mellom president Salva Kiir og visepresident Riek Machar. Stiansen peker på at landet snart skal markere sine første ti år, en dato det er knyttet mye symbolikk til. Sist krigen brøt ut i selve Juba, var i opptakten til femårsmarkeringen i 2016.

– Til sommeren, 9 juli markeres tiårsdagen for staten. Det er en anledning til å se både bakover, og framover. Vi har en klar målsetning om at at de neste ti årene skal bli bedre enn de første, påpeker Stiansen.

Vanskelig for folk flest

Et viktig anliggende for det internasjonale samfunnet er også å sikre at hjelp når ut til de mange i Sør-Sudan som nå trenger det. FN og de humanitære organisasjonene i landet anslår at så mange som 8,3 millioner mennesker vil trenge humanitær assistanse i 2021.

J

I rapporten fra FNs ekspertpanel kritiseres myndighetene for å gjøre det vanskelig for de humanitære organisasjonene, byråkrati og en uoversiktlig sikkerhetssituasjon hindrer hjelp å komme fram. Kari Øyen, som leder Kirkens Nødhjelps arbeid fra hovedstaden Juba, sier til Vårt Land at organisasjonen har måttet lære seg å leve med dette.

– Den store fordelen vi har hatt, er at vi har en desentralisert stab, så vi har folk på bakken i ulike deler av landet. Men realiteten er som den er i Sør-Sudan, sier Øyen.

Også naturkreftene skapet trøbbel. Store deler av Sør-Sudan omgjøres til våtmark i regntiden, og i fjor sto vannet, som utgjør en del av Nilvassdraget, høyere enn vanlig.

– Under flommen i fjor sto en tredjedel av landet under vann, det betyr også at mye avlinger er ødelagt og at husdyr er blitt flytta på. I år har regnet startet tidlig, noen steder rakk så vidt å tørke opp. Det vinduet vi har for få ut utstyr og hjelp har derfor vært begrenset, forteller Øyen.

J

Skoler stengt et år.

I tillegg gjør covid-19 arbeidet i Sør-Sudan vanskelig. De offisielle tallene på smittede og døde er ikke høye, men det antas at mørketallene er det. Flere regjeringsmedlemmer og generaler har vært smittet, og noen har dødd. Dette er blant de få i landet som har tilgang på legehjelp.

– Den offisielle statistikken ser ikke så verst ut, litt over 10.000 bekreftede smittede og et hundretalls døde. Men det er bare 120.000 testet. Det er jo en indikasjon på at det er utbredt smitte. Vi ser også at det er en del av det som defineres som lungebetennelse. Mange havner nok aldri på statistikken. I tillegg har vi de som dør fordi helsevesenet ikke fungere som normalt, sier Øyen.

Uavhengig av hva som er realiteten i smittesituasjonen, rammer også tiltakene mot smitten hardt.

– Skolene har nå vært stengt et å Vi er redd for at de barna som nå har mista et års skolegang ikke kommer tilbake. Vi er spesielt bekymret for de unge jentene, mange er blitt giftet bort tidlig. Svært mange barns muligheter er blitt tatt fra dem.

Sør-Sudan

  • Fikk sin uavhengighet fra Sudan i 2011, etter lang tids kamp.
  • I 2013 brøt det ut ny krig. En fredsavtale i 2015 holdt fram til juli 2016. Ny fredsavtale ble inngått i 2018.
  • Sør-Sudan fikk en samlingsregjering i 2020
  • Minst 400.000 mennesker skal ha dødd som følge av krigshandlinger i Sør-Sudan i 2013. 1,6 millioner er internt fordrevne, og i overkant av to millioner er flyktninger, hovedsakelig i nabolandene.
  • FN forventer at 8,5 millioner vil ha behov for humanitær hjelp i løpet av 2021. Landets befolkning anslås til å være rundt 12 millioner
  • Norge har vært en sentral støttespiller for Sør-Sudan i en årrekke. Sammen med Storbritannia og USA utgjør Norge den såkalte Troikaen, som har vært involvert i prosessene rundt Sør-Sudan gjennom hele 2000-tallet.
  • Siden 2013 har Norge vært med å tilrettelegge for fredsprosessen som fortsatt pågår.
  • Sør-Sudan er den fjerde største mottageren av norsk bistand, etter Syria, Afghanistan og Etiopia.

Kilde: https://www.vl.no/nyheter/verden/2021/05/01/advarer-mot-ny-krig-i-sor-sudan/

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *