Hentet fra Bistandsaktuelt 1.10.2021
BOKANMELDELSE: «Tomms afrikanske fortellinger» kommer nå i bokform, med historier fra sør og nord, fra vest og øst. Selv om man fornemmer radiostilen i teksten, står den høyst leseverdige boken på egne bein, skriver vår anmelder Bjørn Johannessen.
Bildetekst: Tomm Kristiansens «Afrikanske fortellinger» inkluderer 16 beretninger om blant annet familiebånd, politikk, historie, strid, tilgivelse og forsoning. Hvert kapittel gir leserne innsikt, samtidig som de maner til refleksjon. Boken er høyst lesverdig, skriver Bjørn Johannessen. Her fra Tomm Kristiansens hjem på Enerhaugen. Foto: Helge Mikalsen / VG / NTB
Tomm Kristiansen trollbandt mange gjennom kåseri-serien «Tomms afrikanske fortellinger» på NRKs P2 og som podkast. Ikke uventet kommer nå hovedtrekk fra serien i bokform – med ny innpakning og med passende justeringer. I alt 16 beretninger er det blitt om menneskers liv og levnet; familiebånd, politikk, historie, livsvilkår, optimisme og depresjon, vold, strid, tilgivelse og forsoning mv. Man leser og fornemmer radio-stilen i bakhodet. Men den høyst leseverdige boken står på egne bein.
Redaksjonell uforstand
Pågående nyhetsjournalistikk har i stadig mindre grad vært Tomm Kristiansens varemerke. Han erkjente tidlig at verken NRK eller andre ledende media setter Afrika høyt på dagsorden. – Et intervju med Nelson Mandela, kunne det være noe ? Ikke det nei. – Hva med å dekke inngåelsen av fredsavtalen i januar 2005 mellom Sudan og Sør-Sudan, området som over år har mottatt enorme bistandsbeløp fra Norge? Nei takk, sa NRK i Oslo, korrespondenten måtte da ha viktigere ting å foreta seg! I skyggen av slik redaksjonell uforstand videreutviklet Tomm Kristiansen en journalistikk som han allerede var prisbelønnet for.
Han reiste, møtte folk, lyttet og lærte, oppsøkte de gamle i landsbyen, utdypet holdninger og beskrev sammenhenger. Dette er drivkraften i boken. Han møtte et Afrika som kolliderte med egne myter og fordommer. Det var ikke krig og herjinger rundt hvert annet gatehjørne, han møtte barn i lek, mange var på vei til skole, ja han befant seg i land som ikke bare hadde egne universiteter men også økende BNI (bruttonasjonalinntekt, red. anm.). Fra sitt Afrika-univers har han i denne boken valgt fortellinger fra sør og nord, fra vest og øst. Hver for seg gir kapitlene leserne innsikt og de maner til refleksjon.
To fortellinger blant de mange
For meg er to av fortellingene av særlig interesse. Den ene gjelder Rwanda-tragedien i 1994. Historien om det ufattelige folkemordet er lett å velge bort, vi kjenner detaljene fra nedslaktningen av 800 000 mennesker i løpet av vel tre måneder. Tomm Kristiansen velger å bore videre i dette djevelens verk, hvordan kunne det skje? Han skildrer overgrep og fornedrelse venner og slekt imellom, han viser ondskapen som i hastighet og intensitet overgikk selv barbariet i «Det tyske riket». Og samtidig finner han en forsoningsvilje som knapt er til å forstå.
Ned fra pidestallen
Og det skader ikke at han også setter navn på de innen FN-systemet som ikke bare lot tre kvart million tutsier i stikken, men som også sviktet den kanadiske FN-styrken som ba om assistanse. Den øverste ansvarlige, FNs visegeneralsekretær Kofi Annan, den senere Nobelpris-vinneren, blir ført ned fra pidestallen. Ja, det er en skjebnes ironi at de to øverste i FN som sviktet så totalt i Rwanda, Annan og hans sjef Boutros Boutros-Ghali, begge kom fra Afrika.
Tragedien i Sør-Sudan
Bokens andre fortelling som jeg velger å fremheve gjelder forfatterens to-årige opphold som medierådgiver for president Salva Kiir i Sør-Sudan. Mange har etterlyst Tomm Kristiansens versjon av Sør-Sudans vekst og fall, og her får vi et innblikk.
Foruten å gi folk større innsyn i myndighetenes gjøren og laden søkte han å motvirke presidentens krigsretorikk og polariserende væremåte. Kanskje presidenten ville innse at mangfoldet i det sudanske stammesamfunnet rommer verdier som bør fremmes, ikke bekjempes? Edle forsett. Men presidenten kunne styre sin begeistring for nordmannens opptatthet av dialog, respekt, toleranse og forsoning – verdisett rådgiveren brakte med seg fra samtaler med erkebiskop Tutu. Det måtte gå galt, ja verre og verre. Og det som ble et traume for Kristiansen, ble – og er – en formidabel tragedie for folk i Sør-Sudan.
Fengende fortellerstil
Når forfatterens fortellerstil fenger er det ikke minst fordi han like mye er opptatt av hverdagsmennesker som av myndighetspersoner. Og det i et driv og med en innlevelse som ligger tett opp til hans radio-formidling. Formatet gjør at en lett glemmer all research som ligger bak, mange av fortellingene hadde knapt vært mulige uten et bredt kildetilfang, en stor kontaktflate. Bibelske skrifter gir underlag for mang en fortelling, og Tomm Kristiansen tyr også til Koranen når det kan tjene den gode sak.
Historie på nært hold
At boken periodevis skrives som roman skader ikke fremstillingen, de færreste vil tro at han personlig var til stede da journalisten Stanley møtte misjonæren Livingstone i det indre Afrika. Ei heller var han til stede i Liberia fra 1822 og utover da frigjorte slaver i Amerika fikk kjøpe land i det mektige arealet som ble Liberia. Og i 2012 var han ikke med da 800 år gamle bokskatter i all hast ble fraktet ut av ørkenbyen Timbuktu i Mali – før al-Qaida rakk å slå til også mot denne delen av verdensarven.
Og likevel makter Tomm Kristiansen her som i de øvrige fortellingene å øke vår historiske forståelse. Tekstene krydres med detaljer og anekdoter, ja også med korrigerende eller infame spørsmål. Slik han blant annet gjør i omtalen av Bob Geldofs kampanje midt på 1980-tallet til inntekt for Etiopias sultofre. Så får vi akseptere at han ikke skriver mer utførlig om sin tid i Sør-Sudan, og oftest legger bånd på seg i omtalen av de som omskaper et lovende land til lekeplass for sitt private maktbegjær.
(Bjørn Johannessen var i mange år ansatt i Norad og UD. Ambassadør, publisist og leksikograf).
Kilde: Bjørn Johannessen anmelder Tomm Kristiansens afrikanske fortellinger (bistandsaktuelt.no)