● Troen på at det demokratiske prosjektet i Sudan skal lykkes, har bleknet-Leder

HISTORIEN SKULLE VæRE velkjent: Etter å ha styrt landet med jernhånd i nær 30 år, ble den folkemordanklagede diktatoren Omar al-Bashir avsatt av hæren i 2019.

DET SUDANSKE FOLKET gikk imidlertid ikke med på å erstatte diktatoren med et militærstyre. Etter massive protester kom man til enighet om at hæren og sivile skulle lede landet i fellesskap frem til det et fritt valg om tre år. «Vi har fått en ny frihet», sa en sudansk pastor til Dagen høsten 2019.

HAN bESKREV DET som et mirakel at presidenten måtte gå og at overgangsstyret var kommet på plass. For første gang kjente han håp for fremtiden. «Før kunne vi ikke en gang føle oss trygge i våre egne hjem», sa han.

ETTER AT SøR-SUDAN ble selvstendig i 2011, presset Det muslimske brorskap landet i islamistisk retning. For de kristne som var igjen i Sudan i nord, ble livet enda vanskeligere enn før.

DA ALLE MISJONæRER ble utvist i 2012, tok sudanske kristne det som et tegn på at de gikk tøffere tider i møte. De fikk rett. Bibler ble beslaglagt, kirker ble revet og prester ble overvåket og fengslet.
I TO OG et halvt år har det sudanske folket nå kunnet puste friere. Islamske lover ble opphevet, Sudan ble strøket av USAs terrorliste og det internasjonale samarbeidet ble bedre. Og landets pastorer kunne reise utenlands uten å måtte gjennomgå tøffe forhør på flyplassen når de kom hjem. Det hører også med til historien at landet anerkjente Israel.

«UANSETT hVA SOM skjer etter valget, har vi nå tre år med større frihet», sa pastoren til Dagen i 2019. Den frie luken ble ikke så lang som han håpet. Nå kan trosfriheten og andre grunnleggende menneskerettigheter igjen være truet.

KUPPET ER MøTT av massive protester både internasjonalt og internt i Sudan. Mens statsministeren og andre politiske ledere er blitt satt under militærvakt, har tusener strømmet ut i gatene og ropt «nei til militærstyre». Demonstrasjonen lørdag var den største til nå.

SøNDAG KOM FNS generalsekretær António Guterres med en innstendig oppfordring til generalene om å lytte til demonstrantene.
OGSå USA OG EU har fordømt kuppet. USAs president Joe Biden kaller det et alvorlig tilbakeslag, mens Den afrikanske union har truet med å suspendere Sudans medlemskap.

VERDENSbANKEN, USA, NORGE og andre land har også frosset midler og gjeldsletteordninger som følge av kuppet. Statsminister Jonas Gahr Støre uttrykte stor bekymring for Sudan i Sikkerhetsrådet. «Kuppet er ødeleggende for den planlagte overgangen til demokrati», sa Støre.

SELV bEGRUNNER GENERAL Abdel-Fattah Buhran kuppet med at Sudan sto på randen av borgerkrig på grunn av en rekke politiske kriser, som ikke så ut til å la seg løse.

ANALyTIKERE MENER IMIDLERTID at kuppmakerne ønsker å opprettholde hærens kontroll over landet.

DET ER DESSUTEN langt fra alle som ønsker demokrati og sivilt styre i Sudan. Det finnes både politiske partier, milits, lokale opprørsgrupper og islamister som ikke deler den demokratiske visjonen.

KUPPET ER EN enorm skuffelse. Troen på at det demokratiske prosjektet i Sudan skal lykkes, har bleknet. Håpet er at det massive internasjonale presset skal føre frem, og at general Buhran gjør som FNs generalsekretær ber ham: At han lytter til det sudanske folkets protester mot militærstyret.

«SUDAN STåR FORAN en vanskelig tid, og det er viktig å be», skriver Ole Petter Erlandsen, faglig leder i Åpne Dører, i et debattinnlegg i Dagen. Dette er en oppfordring vi helhjertet slutter oss til.