En varslet krise

Hentet fra Klassekampen  3.3.2023

Mens kvinner voldtas i krig, klarer ikke det norske forsvaret å røske opp i voldtekts-kulturen i egne rekker. (meninger-Kommentar)

Takk, men nei takk: Alt i 2013 tilbød Kvinnegruppa Ottar Forsvaret et kurs om seksuell trakassering, skriver Asta B. Håland. De takket nei. 

I 2014 ble sju norske offiserer refset for brudd på retningslinjene for utenlandsoppdrag i Sør-Sudan. Saken høres nesten ut som en blåkopi av hva norske kvinnelige rekrutter de siste ukene har fortalt om sine opplevelser under førstegangstjenesten. Uønskede besøk på rommet til en lokalt kvinnelig ansatt, trakasserende meldinger, seksuell utnyttelse, umulig å få sagt ifra, og ingen konsekvenser for utøverne av trakassering og overgrep, før NRK denne uka melder at seks norske offiserer er ekskludert fra FN-tjeneste for godt på grunn av disse hendelsene.

Tallenes tale et tydelige: Tre av fire kvinnelige menige og studenter i Forsvaret har opplevd seksuell trakassering. En av tre kvinner i førstegangstjenesten har møtt uønsket seksuell atferd. Rundt halvparten av alle kvinnene i Forsvaret er blitt seksuelt trakassert, mot 14 prosent av mennene. Dette er bare noen av de sørgelige funnene fra fjorårets Most-undersøkelse (Mobbing og seksuell trakassering), gjennomført av Forsvarets forskningsinstitutt.

Vi har alle blitt sjokkert og rasende av NRKs føljetong om alvorlig seksuell trakassering, overgrep og handlingslammelse i Forsvaret. Og av at forsvarsledelsen igjen og igjen unnviker, bortforklarer og bagatelliserer. Etter at flere jenter sto fram med sine historier i februar, har det blitt stadig vanskeligere å vri seg unna at Forsvaret har store organisatoriske og kulturelle problemer, som de ikke har villet eller klart å rydde opp i. Eller som de ikke forstår alvoret av. For også forsvarsledelsen vet at voldtekt er et av de mest brukte våpen i krig. I Ukraina slippes ikke bare bomber – kvinnelige krigsofre melder også om grove voldtekter fra russiske soldater. Kvinner voldtas i krig mens den norske forsvarsledelsen ikke klarer, eller ønsker, å røske opp i voldtektskulturen i egne rekker. Hvis norske soldater skulle komme til å måtte forsvare oss, har vi grunn til å frykte at voldtekt vil benyttes som våpen. Når de kan slippe unna med å voldta medsoldater, er veien ikke lang til å voldta egen sivilbefolkning, for ikke å snakke om kvinner i fiendens rekker.

«Det var ikke behov for noe av kvinnebevegelsens ekspertise, mente de»

Overgrepsskandalene i Forsvaret er en varslet katastrofe. Ingen trengte overnaturlige evner for å forstå hva som kom til å skje da det ble lik verneplikt for jenter og gutter i 2015. Idealisme var det nok av den gang, og gode målsettinger også. For eksempel er dette med felles soverom for jenter og gutter ingen dårlig idé for å utvikle likeverdighet og kameratskap. Men dette grepet er på ingen måte nok til å opprette trygghet for alle i et mannsdominert miljø som er bygget på maskuline verdier gjennom århundrer, som er preget av brakkejustis og militært hierarki. Institusjoner er ofte brutaliserende i seg selv, tenk på barnehjemsskandalene fra 50- og 60- tallet, tenk på den katolske kirken og pedofili. I tillegg er det tre forhold som synes å bidra til at trakassering øker i både omfang og alvor. Det første er stor forskjell i maktforhold, det andre er et «røft» og maskulint arbeidsmiljø og det tredje er stort overtall av menn.

Like etter at verneplikt for jenter ble vedtatt i 2013, inviterte Kvinnegruppa Ottar oss selv til møte hos Forsvarets HR-avdeling for å presentere et tilbud vi mente de hadde et skrikende behov for. Vi hadde et nyutviklet kurs om seksuell trakassering, som inneholdt både bevisstgjøring om kjønn, seksualitet og makt, og konkrete tiltak mot seksuell trakassering. Offiserene vi møtte takket for tilbudet og sa de var godt kjent med problemstillingen. Heldigvis hadde de både ressursene og bevisstheten som trengtes for å gjennomføre skolering og oppfølging for å motvirke seksuell trakassering, mente de. Med et slikt overblikk og kontroll på situasjonen, var det iallfall ikke behov for noe av kvinnebevegelsens ekspertise. Det bør de angre på nå.

Og det er ikke bare vi som har forsøkt å forklare de store utfordringene som Forsvaret må ta tak i. Oberstløytnant Lena Kvarving, som har doktorgrad i kjønn og likestilling i Forsvaret, er flere ganger blitt bedt om å skrive om rapporter om seksuell trakassering i Forsvaret for å stille ledelsen i et bedre lys.

Forsvaret er ikke en isolert del av samfunnet. Vi lever i en kultur der seksuell trakassering blir bagatellisert og voldtekt er en vanlig forbrytelse som sjelden fører til straff. Pornokulturen preger unge menns syn på kvinner og seksualitet. Det er behov for å styrke kvinners rettssikkerhet og ta voldtekt på alvor i hele det norske samfunnet. Men er det noen som bør ha en høy beredskap mot voldtektskultur, er det virkelig det norske Forsvaret.

KIlde: En varslet krise | Klassekampen