Hentet fra Panorama-nyheter 21.11.2023 | Av Sofi Lundin
Verdens yngste land, Sør-Sudan, har vært gjennom flere tiår med krig. Nå er det lokalbefolkningen som gjør den farlige jobben med å rydde landminer og andre eksplosiver som ligger spredd. – Jeg vet at jeg risikerer mitt liv, men jeg gjør dette for folket og landet mitt, sier Victor Amule.
Ayii, Sør-Sudan, 1. september kl. 09.56: Han graver et dypt hull i marken og legger tunge sandsekker rundt. Så setter han seg på kne i jorden, bretter opp genseren og tar opp en granat (RPG-7) som han forsiktig senker ned i hullet.
Victor Amule kobler på en detonator og dekker hullet med sand. Forberedelsene gjøres i stillhet med absolutt konsentrasjon. Granaten er kraftig nok til å ødelegge store kjøretøy. En liten feil kan få fatale konsekvenser.
– Alt klart, sier Amule i en walkie-talkie til teamet som står med en utløser 300 meter unna.
20 sekunder senere høres en massiv eksplosjon som får jorden rundt hullet til å løfte seg. Røyk stiger mot himmelen og når lyden stilner kan Victor og teamet feire enda en vellykket operasjon.
– Det er et mirakel at ingen har kommet til skade. Denne granaten har mest sannsynlig ligget i jorden i 20 år. Den inneholdt høyeksplosiver og kunne drept mange, forteller han.
– Vil redde mitt folk
Amule har vært vitne til tusenvis av lignende sprengninger. De siste 17 årene har han vært ansvarlig for å sprenge bomber, landminer og andre eksplosiver som ligger spredd ut over Sør-Sudans enorme landområder.
Tusenvis av eksplosiver ligger fortsatt igjen, og Sør-Sudan er ett av landene i verden som er mest forurenset med miner og eksplosiver.
Ayii ligger i delstaten Eastern Equatorial, og er ett av områdene i landet der problemet er størst. Mot sutten av 2021 var 55 av 130 områder her forurenset med klaseammunisjon, ifølge Mine Action Review, som utfører globale mineanalyser.
Som teamleder for organisasjonen Mines Advisory Group (MAG) er Amule ansvarlig for sprengningen. Med på laget har han et dedikert team som jobber døgnet rundt for å gjøre landet trygt etter mange år med krig.
– Hver dag blir uskyldige mennesker sprengt i luften og jobben vår er å hjelpe folk tilbake til trygge liv etter mange år i eksil.
2200 fotballbaner
Mines Advisory Group (MAG) er en global humanitær organisasjon som fjerner og ødelegger landminer, klasebomber og andre eksplosiver fra steder som er berørt av konflikt.
Siden MAG startet arbeidet i Sør-Sudan i 2005, har de ryddet 3 500 000 kvadratmeter minefelt og 11 000 kvadratmeter kampområder. De får hjelp av lokale mineryddere, som har blitt eksperter på sitt felt.
Jobben er de gjør er farlig. Siden 2004 har mer enn 5000 sørsudanere blitt drept eller skadet av landminer og ueksplodert ammunisjon, ifølge organisasjonen Mine Action Service (UNMAS).
Det er ryddet rundt 130 millioner kvadratmeter mark med klasebomber og miner de siste 20 årene og det gjenstår rundt 16 millioner kvadratmeter, noe som tilsvarer et areal på rundt 2 285 fotballbaner, viser statistikk fra UNMAS.
Et ungt land uten fred
Sør-Sudan ble til en selvstendig stat den 9. juli 2011, etter å ha utkjempet Afrikas lengste borgerkrig mot nabolandet Sudan. To år etter uavhengigheten skled landet ut i krig på nytt.
Konfliktene startet mellom soldater lojale mot president Salva Kiir og opprørsstyrker ledet av opposisjonspolitikeren, Riek Machar. I 2018 inngikk de to rivalene en fredsavtale for å avslutte krigen, som hadde drept rundt 400 000 mennesker og fordrevet millioner.
I dag, etter 12 år med uavhengighet, er landet preget av etniske konflikter, ekstrem fattigdom og mange klimarelaterte kriser. Landet er i en dyp humanitær krise og sliter med å stabilisere seg etter mange år i konflikt.
De pågående konfliktene i Sudan ført til at rundt 200 000 flyktninger har tatt seg over grensen til Sør-Sudan, og har lagt ytterligere press på landet. Mange av disse er folk som returnerer til hjemlandet som de måtte flykte fra under borgerkrigen.
Les: Flyktninger i Sør-Sudan: – Det regnet kuler fra himmelen
Kvinner i fronten
Tilbake i Ayii, noen kilometer fra plassen der Victor Amole og teamet detonerte granaten, står Fadila Arasa (34) i høyt gress på et åpent felt. Hun holder en rektangulær detektor som piper i takt med stegene hun tar. Frem og tilbake over feltet som er på størrelse med en fotballbane.
Når detektoren gir fra seg en høy pipelyd betyr det fare under jorden. Teamet løper for å ta på seg hjelmer og skuddsikre vester, før de graver frem minen.
Arasa har skannet tusenvis av kvadratmeter mark på de tre årene hun har jobbet som minerydder.
– Jeg glemmer aldri den første minen vi fant. Jeg var livredd. Nå har jeg erfaring som har gjort meg trygg i jobben, sier hun.
Arbeidet hennes begynner før stolen står opp. Hun starter dagen med et møte med teamet før de fortsetter ut mot det forutbestemte stedet for dagens mineryddingsaksjon.
Jobben pågår til klokken 15 og hvert eneste skritt kan innebære fare. Trebarnsmoren har valgt et yrke som for få år siden ble utført utelukkende av menn. I dag er hun en av mange kvinner som sakte, men sikkert, bidrar til likestilling i den mannsdominerte jobben.
Arasa drømmer om å bli leder en dag, og forteller at familien var skeptiske da hun fortalte at hun skulle bli minerydder.
– Sannheten er at vi kvinner kan gjøre en minst like god jobb som menn. Nå er familien min stolt over jobben jeg gjør for å hjelpe mitt folk. Denne jobben har definitivt gitt meg styrke og respekt som kvinne, sier hun.
I 2021 gjorde MAG en storsatsing for å rekruttere flere kvinner til jobben som mineryddere og i dag er det kvinner som leder flere av teamene i organisasjonen.
Titalls eksplosiver hver dag
Med seg ut i felt har hun kollegaen Esther Thongdiar (29). Hun vokste opp i nabolandet Uganda på grunn av krigen. I dag bor hele familien hennes i Uganda og jobben som minerydder hjelper de to barna hennes og resten av familien på åtte personer.
– Det går ikke en dag uten at vi finner eksplosiver. Enkelte dager kan vi finne mellom 35-40 gjenstander. Jeg gjør dette så at familien min en dag kan vende hjem og leve trygge liv, sier hun.
Sør-Sudan prøver å rydde alle antipersonell-minefelt og klasebomber i landet innen 2026. Det målet blir vanskelig å nå fordi problemet er så stort, ifølge MAG i Sør-Sudan.
– Det kreves enorme ressurser for å få dette til av flere grunner, deriblant tilgangsbegrensninger, finansieringsproblemer og nye farlige områder som blir oppdaget, sier Leah Grace, som er programansvarlig ved MAG.
Lærer opp lokalbefolkningen
Mens minerydderne er på jobb på jordene, er et annet team med mineryddingseksperter på plass for å gi opplæring til lokalbefolkningen i området.
Slik skal de unngå å skade seg og rapportere tilbake til teamet dersom de finner potensielt farlige gjenstander.
Jimmy Charles (34) er en av mange som flyktet til nabolandet under krigen og som nå har kommet tilbake til Sør-Sudan for å starte livet på nytt.
Nå forteller han at han har funnet noe i gresset ved siden av plantasjen der han dyrker kassava. Teamet følger bonden over jordet og til stedet han har funnet gjenstanden.
Under høyt gress ligger en udetonert granat. I løpet av få minutter er spesialstyrker på plass for å undersøke gjenstanden.
– Det er et stridshode (RPG-7) som inneholder eksplosiver. Vi må flytte den til et sted utenfor landsbyen der eksplosjonen ikke vil skade folk og bebyggelse, sier Victor Amule.
Teamet på 13 personer får alle instrukser om hva de skal gjøre under operasjonen og hvordan de skal agere dersom noe går galt. To personer tar med granaten i en bil og frakter den ut på et åpent felt.
Når sprengningen lyder ut over jordene har Amule og teamet allerede fått melding om neste oppdrag. De jobber mot klokken for å redde liv. For et par måneder siden ble to barn drept da de lekte med en granat de fant i gresset. I juni ble en bonde drept da han gravde i jorden og traff en landmine.
– Noen ganger føler jeg at vi aldri blir ferdig med denne jobben, men vi må bare fortsette. Jeg gjør det for mine barn, min kone og vårt folk, sier Amule.