Bistandsaktuelt 22.02.2017
FNs humanitære koordinator Toby Lanzer kaller kriseområdet rundt Tsjadsjøen et «mikrokosmos» av Sahel. 24 millioner mennesker trenger hjelp i det halvtørre landskapet sør for Sahara. Denne uka håper FN-toppen å reise fra Oslo med lovnader om 12 milliarder kroner.
Billedtekst:
Adam Abakar sitter i en vektskål i plast, hengt opp i et tre. Da den syv måneder gamle gutten sist ble sjekket ved Verdens Matvareprograms (WFP) mobile klinikk i den Lac-provinsen i Tsjad, hadde han normalvekt og veide 8,6 kilo. Nå, en måned senere, veier han 7,3 kilo. Det betyr at han, som en halv million andre barn i de fire landene rundt Tsjadsjøen, er underernært. Foto: Espen Røst
Et av klodens fattigste områder, hardt rammet av klimaendringer. Når en av verdens dødeligste terrrorgrupper kommer i tillegg, blir krisen enorm, sier Toby Lanzer til Bistandsaktuelt.
FNs humanitære koordinator for Sahel har lenge sagt at nødhjelpsinnsatsen rundt Tsjadsjøen – i Nigeria, Kamerun, Tsjad og Niger – må oppskaleres. At Boko Harams «ekstremt alvorlige menneskerettighetsbrudd» har brennmerket en hel region og sendt millioner på flukt.
- Les også: Når terror rammer de fattigste
Samtidig påpeker FN-toppen nå at krisen rundt Tsjadsjøen ikke er hele bildet.
– Tsjadsjøen er et mikrokosmos av det vi ser i hele Sahelbeltet, og nå ringer alarmklokkene rundt sjøen. Vi kan velge å overse dét og vente på at enda flere forsøker å ta seg til Europa, eller vi kan hjelpe der det er krise nå. For meg er det valget ganske enkelt, sier Lanzer.
– Ingen som egentlig vil dra
Ifølge OCHA trenger 11 millioner mennesker humanitær hjelp i det relativt lille området rundt Tsjadsjøen hvor terrorgruppa Boko Haram har herjet de siste årene. Men i det store Sahelbeltet, er mer enn dobbelt så mange – 24 millioner mennesker – avhengig av humanitærhjelp.
Lanzer sier regionen som i dag har en befolkning på 150 millioner mennesker vil dobles de neste tjuefem årene. At høy befolkningsvekst – sammen med ekstrem fattigdom, framvekst av terrorgrupper og klimaendringer – vil by på enorme utfordringer.
– De siste 18 månedene har Europa forstått at situasjonen i Sahel er prekær, sier Lanzer.
Med klar adresse til migrasjons- og flyktningdebatten her hjemme, fremhever han at utviklingsarbeid i det tørre slettelandskapet sør for Sahara også er bra for Europa selv.
– Jeg har aldri møtt et menneske som har ønsket å forlate hjemmet sitt. Når mennesker drar fra hjemstedet sitt, skjer det som oftest fordi de mangler muligheter eller fordi de er utsatt for overgrep. Om situasjonen fortsetter i Sahel – om fattigdommen får bre om seg, om klimaendringene vedvarer, om ekstremister opprettholder volden – vil disse menneskene fortsette å reise fra hjemmefra.
Bistandsaktuelt snakker med FN-toppen på telefon. Han sitter i en avgangshall, i ferd med å gå om bord i et fly til Oslo. Der skal Lanzer delta på giverkonferansen for krisen rundt Tsjadsjøen som norske myndigheter arrangerer sammen med Tyskland, Nigeria og FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) denne uka.
– Sa rett ut at de trengte hjelp
I regionen rundt Tsjadsjøen er rundt 3,5 millioner mennesker på flukt. Nær 7 millioner er avhengig av matvarehjelp og mer enn en halv million barn er underernært. Hvordan kunne krisen vokse seg så stor?
– Mange har nok tenkt på Nigeria som ressurssterkt land som kunne håndtere krisen selv. Det tenkte nok også nigerianske myndigheter lenge. Da jeg dro dit første gang for halvannet år siden ga de uttrykk for at de kunne takle situasjonen selv. To måneder senere sa de at de hadde kontroll, men at de kunne ha behov for rådgivning. Så, noen måneder etter det igjen, sa de rett ut at de trengte hjelp. På det tidspunktet var alle giverlands fokus rettet mot Syria, Irak, Sør-Sudan.
– Det var rett og slett vanskelig for det internasjonale samfunnet å vise solidaritet, sier Lanzer.
Giverkonferansen som arrangeres på Holmenkollen Park Hotell denne uka har som mål å øke bevisstheten om – og samle inn 1,5 milliarder dollar – til krisen i de fire landene som omslutter Tsjadsjøen. I tillegg til akutt nødhjelpsinnsats skal konferansen blant annet ta for seg matsikkerhet, humanitær beskyttelse og «utdanning i krise». Men enda en konferanse for å hjelpe nødstilte på et fasjonabelt hotell i et av verdens rikeste land. Er det det som må til?
– Jeg er helt uenig i en slik betraktning. Èn av de mer effektive måtene å øke oppmerksomhet om, og finansiering til, en slik krise er å samle givere, beslutningstagere og nøkkelaktører rundt samme bord. Jeg har stor tro på at Oslo-konferansen vil bidra til at vi kan hjelpe enda flere rundt Tsjadsjøen.
– Norske myndigheter har uttrykt et spesielt engasjement for barns skolegang og «utdanning i kriser». Hvorfor er dette spesielt viktig rundt Tsjadsjøen?
– Det er alltid viktig å sørge for at barn får tilgang til utdanning. Rundt Tsjadsjøen? Fordi skolegang gir barn med traumer normalitet og en tro på fremtiden. Ved siden av det åpenbare ved utdanning, gir skoler i krisesituasjoner også bedre tilgang til å distribuere mat, klær, vaksiner. At Norge har tatt et lederskap for at flere skal få skolegang er ekstremt viktig. Det har påvirket andre, som EU, til å satse på utdanning i sitt utviklingsarbeid.
– Jeg kan ikke få uttrykt sterkt nok hvor viktig det norske engasjementet for utdanning har vært.
– Vanskelige valg. Hver dag
– Nær elleve millioner mennesker trenger ifølge deg og OCHA humanitær hjelp rundt Tsjadsjøen nå. Men i FN-appellen står det at vel 8 millioner skal få hjelp. Betyr det at rundt tre millioner mennesker som trenger humanitær hjelp ikke vil få det?
– Det er en smertefull realitet at vi ikke vil klare å hjelpe alle, og vi gjør vanskelige valg hver eneste dag. Det finnes ikke et enkelt svar på spørsmålet du stiller, men det er heller ikke slik at dette er elleve minus åtte. Det avhenger av hvilken del av innsatsen man ser på, men fokus for Oslo-konferansen er uansett å skaffe midler til å hjelpe så mange som mulig. Syv millioner trenger matvarehjelp, en halv million barn er underernært. Det er disse, de mest sårbare, vi må forsøke å hjelpe først.
– Tsjadsjøen, Sahel, Sør-Sudan, Afrikas Horn, Jemen, Irak, Syria… Det er mye på en gang?
– Det er alt for mange store kriser i verden nå. Det globale behovet for humanitær bistand har aldri vært så stort, men vi har ikke noe valg. Det finnes ikke et alternativ. Vi må hjelpe.
Lanzer peker på at krisen rundt Tsjadsjøen i stor grad har vært oversett av det internasjonale samfunnet. At kun femti prosent av FNs humanitære appell ble finansiert i fjor. At det er på høy tid at innsatsen nå oppskaleres.
– Tilstrekkelig finansiering av denne krisen er betimelig for å forhindre at mennesker dør og at hele regionen må betale en enda høyere pris. Oslo-konferansen er viktig for å tydeliggjøre det internasjonale samfunnets engasjement for å hjelpe mennesker i nød. Og hver dollar teller. For pengene vil bli brukt på medisiner, mat, husly. Det mest nødvendige som menneskene rammet av denne forferdelige stormen nå trenger.