Sør-Sudans ledere har ansvaret

Bistandsaktuelt 06.04.2017 av Halle Jørn Hanssen

MENINGER:Sør-Sudans ledere har valgt personlig makt berikelse fremfor forsoning og fred. Resultatet er en blodig borgekrig som er i ferd med å ødelegge verdens yngste stat. Brutaliteten gjør at hatet mellom folkegruppene vokser og at det blir stadig vanskeligere å finne en fredelig løsning.

Skylden for konflikten i Sør-Sudan

Sør Sudan har mellom 10 og 11 millioner innbyggere og 65 ulike etniske grupper. De to største er dinkafolket med knappe 30 prosent og nuerfolket med knappe 20. Det har vært borgerkrig siden midten av desember 2013 som har skapt en humanitær katastrofe av gigantiske dimensjoner.

 

Voldsom brutalitet

3,5 millioner er hjemløse, 2 millioner av disse er flyktninger i nabolandene. Nærmere 5 millioner av dem som fortsatt er i Sør Sudan blir stadig mer avhengig av internasjonal matvarehjelp. Nærmere 1 million risikerer å sulte i hjel de neste ukene.

Blant de 3,5 millionene som har mistet sine hjem, er det ganske sikkert allerede mange hundretusen som har gitt opp håpet om å kunne leve i trygghet i sine hjemlige omgivelser og som ser etter andre utveier for sitt framtidige liv. Da blir den lange og farlige veien gjennom ørkenen i Sudan og Libya fram til Middelhavets kyst og over til Europa et alternativ.

De samlede menneskelige, politiske og økonomiske kostnadene som følge av krigen, er imidlertid langt større enn den menneskeskapte humanitære katastrofen omtalt ovenfor.

Krigen har krevd minst 100 000 liv. Brutaliteten og volden har vært og er grotesk. Massevoldtekt av kvinner er et hyppig brukt maktmiddel. Titusener av kvinner og barn er blitt voldens ofre, og mange ti-tusen andre er fysisk og mentalt skadd for livet.

Brutaliteten gjelder begge sider, men hverken FN eller AU levner tvil om at de verste overgrepene er utført av Kiirs soldater fra dinkafolket. De materielle ødeleggelsene er omfattende. Skoler, sykehus og andre offentlige institusjoner ligger i ruiner. Oljeproduksjonen er redusert til 40 prosent, og inntekten fra oljen som er statens eneste, er redusert til nesten ingenting.

Regjeringen har lånt store beløp i utlandet, hovedsakelig i Kina og enkelte araberstater. Staten har nå en gjeldsbyrde den ikke kan bære og er teknisk konkurs. Inflasjonen er galopperende.  Hverken statsansatte eller soldater har fått lønn de siste månedene.

Krigen har forgiftet forholdet mellom folkegruppene. Forholdet mellom dinkaene og nuerne, er preget av et gjensidig hat. Men det gjelder også for dinkaene og alle de andre folkegruppene. Forholdet til folkegruppene i Equatoria statene er de siste månedene blitt raskt ødelagt på grunn av presidentmilitsens’ brutale framferd og massive overgrep.

Dinkaenes framferd henger sammen med at Rådet av eldre dinkaer som lenge har vært Salva Kiirs viktigste partnere, har utviklet en «herrefolk» holdning til de andre.. Den ledende ideolog er Bona Malwal som i sine bøker og foredrag sterkt taler for dinkaenes rett til å dominere. Da det fortsatt var fred, tok dinkaene seg til rette når det gjaldt eiendom. Nå mens krigen herjer, er dinka soldatene blitt fortalt av sine overordnede at de kan herje som de vil med folk fra alle andre etniske grupper.

Mange dinka ledere og kanskje flertallet av dinkaene, er uenig i denne primitive ideologien og voldsbruken den skaper, men de blir alle rammet av hatet fra de andre som nå stadig mer samler seg mot Kiir og hans medsammensvorne. Dette alene gjør framtidige fredsløsninger særlig vanskelig.

 

De interne konfliktene i SPLM utløste den nye krigen

Det har i SPLMs historie helt fra starten av i 1983 og til 2013 vært mange interne politiske konflikter. I perioden fram til 2005 da frigjøringskrigen raste, hadde man ikke ressurser og kanskje heller ikke nok vilje til å utvikle en sterk organisasjon med et klart politisk program.

I januar 2005 kom fredsavtalen og med den nye muligheter for organisasjons- og politikkutvikling, men 6 måneder seinere omkom den ubestridte og visjonære lederen John Garang i en helikopterulykke. Et farlig politisk tomrom var i ferd med å utvikle seg, men ledelsen handlet raskt, og nestlederen Salva Kiir ble ny formann og dermed president I Sør Sudan og 1 visepresident i hele Sudan.

Garang hadde fra tidlig ungdom vært politisk aktiv og en ledertype. Han hadde en omfattende sivil og militær utdannelse bak seg, doktorgrad i økonomi og militær topputdanning fra USA. Han hadde lest mye og var en lærd mann som med letthet håndterte også internasjonale fora. Salva Kiir begynte som barnesoldat 12 år gammel og kjente i tiden fram til 2005 ingen annen hverdag enn krigens. Ingen skolegang, han kan knapt nok lest en bok og har ofte store problemer når han opptrer internasjonalt.

Helt fra Garangs død i 2005 og fram til 2013 var det konflikt i SPLM mellom de som ville utvikle partiet til et progressivt folkeparti med et politisk program for utviklingen av landet, og de som bare ville ha en løs organisasjon som kunne brukes til personlig maktutøvelse.

SPLMs generalsekretær Pagan Amum var en av lederne i gruppa som ville ha et folkeparti mens Salva Kiir tidlig havnet i den siste gruppa. Konflikten toppet seg i løpet av 2013. I juli anklaget presidenten Pagan Amum for korrupsjon og illojalitet, sparket han fra jobben og satte han i husarrest med reise- og taleforbud. Samtidig sparket han to sentrale ministre som var i opposisjon til Kiir og noen dager seinere sparket han visepresidenten og resten av regjeringen. Alle ble anklaget for udugelighet, korrupsjon og illojalitet.

Konflikten tilspisset seg utover høsten 2013. Kirkeledere og mange andre fryktet for hva som ville komme, og de appellerte både til Salva Kiir og opposisjonen om å vise vilje til dialog og kompromiss. Opposisjonen svarte ja, men da Salva Kiir kom til det skjebnesvangre møtet i Det nasjonale frigjøringsrådet 13. desember og holdt sin åpningstale, var den en ren krigserklæring, og opposisjonen forlot møtet.

Dagen etter holdt Kiir kledd i generaluniform, en tale på TV der han påsto at han og hans lojale medarbeidere hadde avverget et statskupp og at kuppmakerne skulle arresteres og stilles for retten.

Da Kiir holdt sin TV tale, var borgerkrigen i gang. I dagene som fulgte ble det gjennomført omfattende massakre på nuere som bodde i Juba, og man antar at så mange som 20 000 kan ha blitt myrdet. En militær enhet prøvde å drepe Riek Machar, men mislyktes.

Machar unnslapp og rømte. Han har siden ledet den væpnede motstandskampen mot Kiir og regjeringssiden i Juba.

Pagan Amum ble sammen med 10 andre toppledere arrestert i dagene etter krigsutbruddet. Pagan sammen med tre andre ble anklaget for høyforræderi. De skulle dømmes til døden og henrettes, men rettsaken kollapset, de anklagede ble frikjent og fikk forlate Sør Sudan i slutten av april 2014. Pagan Amum er i dag politisk flyktning i USA.

SPLM ble i praksis delt i tre fraksjoner under krigsutbruddet 15. desember 2013. Den ene var Kiirs fraksjon, den andre SPLM i opposisjon under Riek Machar og den tredje SPLM ledere, tidligere internerte under ledelse av Pagan Amum. Den siste gruppa er den eneste som konsekvent har stått for en ikke-volds linje i tiden etter.

 

Forhandlingene i Arusha i Tanzania

I januar 2015 satte man i gang den såkalte Arusha prosessen som var initiert av Sør Afrika og Tanzania og betalt av Ahtisaari stiftelsen i Finland. Den hadde som mål å få til en sammenslåing av de tre SPLM fraksjonene. Forhandlerne lyktes. De tre partnerne i konflikten underskrev avtalen. Men da den skulle iverksettes, viste det seg at Salva Kiir og hans fraksjon drev et dobbeltspill.

Pagan Amum ble gjeninnsatt som generalsekretær i SPLM under en stor seremoni i Juba 23. juni 2015. Få dager seinere oppdaget Pagan Amum og hans gruppe at det forelå en hemmelig plan om å myrde dem. De ble i all hast fraktet ut av Juba og til Addis Abeba. Dermed var i praksis SPLM død.

I den grad det siden har vært snakk om politisk virksomhet i Sør Sudan, så er den preget av fravær av SPLM mens alle slags andre politiske og militære grupper blir dannet. Den viktigste av disse er utvilsomt den nye; «Den nasjonale fronten til frelse av Sør Sudan» som ledes av den unge generalen Thomas Cirillo. De bygger allianser til andre grupper i opposisjon til Kiir’s fraksjon av SPLM

Det har siden januar 2014 vært inngått flere våpenhvileavtaler og fredsavtaler som alle er blitt brutt eller underminert av Kiirs regjering. Den siste var ARCISS (avtalen om løsningen på konflikten i Sør Sudan) fra august 2015 som ble fremforhandlet av IGAD med støtte fra blant andre Norge. Formelt gjelder denne ennå, og Norge støtter fortsatt bestrebelsene på å få den gjennomført, men ingen jeg har møtt, tror at det lenger er mulig.

 

Massiv korrupsjon

Sommeren 2012 overrasket president Kiir med et brev til 75 navngitte statsråder, generaler og høyere embetsfolk der han anklaget dem for å ha stjålet om lag 30 milliarder kroner av statens penger. Mange trodde da på den rene og ærlige presidenten som kjempet for orden, anstendighet og åpenhet i korrupte omgivelser.

Nå vet vi mer, og historien er helt annerledes.

Den gang Salva Kiir sendte brevet, var han allerede en av de mest korrupte. Nå er han og hans store familie den store vinneren i korrupsjonskonkurransen. Dette fremkommer i rapporter fra FN, Afrika Unionen m.fl. Korrupsjonsomfanget konkretiseres i den amerikanske Sentry rapporten fra september 2016 der den berømte amerikanske filmskaperen George Clooney og John Prendergast, topp embetsmann på Afrika hos president Bill Clinton, har skrevet forordet. Begge var engasjerte støttespillere for SPLM under frigjøringskrigen.

Kiir familiens største korrupsjonsmaskin er byggefirmaet ABMC som eies av thailandske forretningsinteresser og medlemmer av Kiirs storfamilie. Direktøren er den nære slektningen Benjamin Bol Mel som også har eierinteresser i bank, oljeselskaper, hoteller med ner. Bol Bel har brukt sin makt hensynsløst til å sikre statlige overføringer på mange hundre millioner kroner til prosjekter som aldri ble gjennomført. Pengene gikk direkte inn på hemmelige konti som tilhørte Kiir familien og thailandske partnere.

Sentry rapporten dokumenterer også at Kiir familien har hentet penger ut av et mangfold av andre selskaper. Tre av Kiirs sønner, den yngste 12 år gammel, har vært styremedlemmer, minst tre av døtrene har hatt lignende posisjoner med tilsvarende store pengeuttak. Sør Sudans førstedame, Salva Kiirs eldste hustru, Mary Ayen Mayardit, er en dyktig forretningskvinne som har sikret seg mange titalls millioner kroner på ulovlig måte.

Hennes bror, generalmajor Gregory Vasili Dimitry, er blitt søkkrik på en omfattende forretningsvirksomhet som har vært korrupt.

 

Korrupt hærsjef

Salva Kiirs våpenbror, stabssjefen Paul Malong som er den faktiske militære øverstkommanderende med stor politisk innflytelse, er minst like korrupt som presidenten. Malong har flere storgårder i dinkaenes områder av Sør Sudan der han har tilegnet seg jordområdene med ulovlige metoder. Han har samtidig et stort antall selskaper der eierskapet deles med kinesiske og zimbabwiske forretningsfolk. Malong har hentet store penger ut av selskapene.

Sentry rapporten omtaler en rekke andre ledende politikere og militære som korrupte, også Riek Machar. Det siste er ingen overraskelse. Riek Machar var gjennom 1990 tallet en aktiv og viktig medspiller for regimet i Khartoum og var alt da en korrupt leder.

 

60 milliarder kroner kan være stjålet

I januar 2014 oppnevnte presidenten en krisekomite for den økonomiske styringen. Komiteen hadde 28 medlemmer og ble ledet av visepresident James Wani Igga.

Hilde Frafjord Johnson skriver i sin bok fra i fjor høst; The Untold story, at komiteens medlemmer systematisk stjal mange hundre millioner kroner. Forleden kunne nettavisen Sudan Tribune publisere en konkretisering av tyveriet. Komiteen fikk til disposisjon om lag 1 milliard kroner. Medlemmene stjal om lag 800 millioner kroner som de førte ut av landet. Resten gikk til krigføringen.

Ingen har full oversikt over hvor mye penger klikken rundt Kiir har stjålet, men mellom 2006 og 2014 mottok regjeringen om lag 150 milliarder kroner (19 milliarder USD) i oljeinntekter. Litt er brukt på veier, nesten ingenting til skoler og helse. Ca. 70 milliarder kroner ser ut til å ha gått til opprustning, nasjonale overvåkningsorganer og krig. Omlag 60 milliarder kroner er stjålet og gjemt bort på konti i skatteparadis og stater i det arabiske området.

 

Luksusboliger og luksusliv

Det gjelder for nesten alle i kretsen rundt Salva Kiir at de har eiendom i nabolandene. Kiir familien har en stor og velutstyrt villa med svømmebasseng og stor hage i Nairobi. Paul Malong har en enda større i Nairobi og to enda større i Kampala.

Ektefeller og barn bor der og lever et luksusliv. De reiser mye, alltid første klasse eller business, de bor på de dyreste hotellene, går på de dyreste restaurantene og drikker den dyreste champagnen. Barna går på dyre privatskoler.

Mange har sagt at alle de gamle ledere i SPLM har mer og mindre skyld. Det er noe i dette, men det tildekker samtidig de politiske realitetene.

Salva Kiir var sterkt oppfordret i dagene før møtet i Det nasjonale frigjøringsrådet 13. og 14. desember 2013 til å invitere til forsoning, men Salva Kiir valgte konfrontasjon. Anklagene mot opposisjonen om forsøk på statskupp var løgn. Anklagene mot Pagan Amum og hans kamerater om høyforræderi var også løgn. Krigen som begynte 15. desember, hadde vært planlagt i hemmelighet i flere måneder med Kiir og Malong som de ledende aktører.

Nå har president Kiir invitert til nasjonal dialog om fred som han selv skal styre. Det er et nytt tiltak for å kjøpe seg tid. Kiir og hans folk vet at deres forbrytelser er så mange og så grove at når lovens arm en gang innhenter dem, vil de få harde dommer.

Kiirs såkalte fredsdialog har falt på stengrunn. Opposisjonsgruppene krever en upartisk leder av dialogen, og mange vil gjerne ha Kofi Annan, men om han vil, er et helt annet spørsmål. Opposisjonen krever også at alle parter i konflikten som Riek Machar og Pagan Amum skal være fullverdige deltakere i dialogen. Det siste er at både AU, FN og nå også Trump administrasjonen synes å slutte seg til disse kravene som forutsetning for å få fredsdialogen i gang.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *