Vårt Land 9. januar 2019 av Geir Ove Fonn
Protester: Sudans president Omar al-Bashir har hatt makten i 30 år, og har på tiende året
hengende over seg krigsforbrytertiltale fra ICC. Nå raser folkelige protester i Sudan.
Da brødprisene i Sudan ble tredoblet
i midten av desember,
fra rundt 18 til 55 øre, utløste
det spontane demonstrasjoner
både i hovedstaden Khartoum og
andre byer. Siden har protestene
fortsatt i regimekritisk retning.
Ifølge Amnesty International
er 37 mennesker så langt drept
etter at soldater er satt inn mot
demonstranter, og mer enn 800
mennesker er arrestert.
Islamistisk base. Det er ikke
første gang Sudans president
Omar al-Bashir har slått brutalt
ned på ulmende uro, som var
enda sterkere i 2013.
Bashir tok makten i et militærkupp
i 1989 og utnevnte seg selv
til president i 1993. Med islamistisk
politikk og sharialover har
han styrt et knallhardt og undertrykkende
regime.
– Det er lenge siden jeg første
gang trodde Bashir-styret ville
forsvinne, men det ser dessverre
ikke ut som det kommer til å skje.
Mest trolig blir protestene møtt
på samme vis som før, med opptrapping
av arrestasjoner og vold
mot all opposisjon, sier Sudankjenner
Gunnar Sørbø.
Han sier at det denne gang er
både folkelig protest fra den jevne
sudaner, og fra middelklassegrupper
som leger, ingeniører,
jurister og universitetsansatte.
En kollega han kjenner fra
Universitetet i Khartoum er blant
de arresterte.
Vil fortsette. Allerede i fjor
annonserte det regjerende
Kongresspartiet (NCP) at Bashir
blir partiets kandidat til valget
neste år, selv om den nye grunnloven
fra 2010 fastslår at en
president kun kan sitte i to femårsperioder.
Bashir vant presidentvalget
i april 2010 med nærmere
70 prosent av stemmene.
– Jeg ser ingen nå som rokker
Bashirs posisjon innad i regimet,
selv om han har sine motstandere
i kulissene. Bashir er
en rå maktspiller som har vært
dyktig til å splitte både intern
og ekstern opposisjon, påpeker
Gunnar Sørbø.
Tidligere var store oljeinntekter
et viktig våpen både for å
kjøpe opp motstandere og opprettholde
en viss økonomisk
vekst, men denne muligheten er
betydelig svekket etter at SørSudan
løsrev seg i 2011 og fikk
hånd om oljeinntektene. Det har
ført til stagnasjon, høy inflasjon
og dyrtid der folk flest har store
problemer med å klare seg.
Krigsforbrytelser. I 2005
undertegnet Bashir en fredsavtale
med opprørsbevegelsen
SPLM, som ledet fram til statsdannelsen
Sør-Sudan. I 2009
ble han imidlertid stemplet som
en internasjonal paria, tiltalt av
Den internasjonale straffedomstolen
(ICC) for krigsforbrytelser
og folkemord under konflikten i
Darfur.
I august i fjor stod Bashir
fram som en arkitekt bak avtalen
som Sør-Sudans president
Salva Kiir og hans erkerival Riek
Machar undertegnet om maktdeling,
med mål om å få slutt på
den mangeårige borgerkrigen i
landet.
– Bashir utnyttet muligheten
til å presse fram en avtale i SørSudan
som ble mer fordelaktig for
Khartoum, både for oljeinntekter
og kontroll med opprørsgrupper
i Nubafjellene og Blånilen.
Medvirkningen til avtalen gav
ham et løft både internt i Sudan
og på det afrikanske kontinentet,
Protester: Sudans president Omar al-Bashir har hatt makten i 30 år, og har på tiende året
hengende over seg krigsforbrytertiltale fra ICC. Nå raser folkelige protester i Sudan.
O