Flomkrise i Sør-Sudan: – Jeg er bekymret for tida framover

Hentet fra  Dagsavisen 27.1.2022 Av  Ines Margot Zander

Tusenvis av mennesker er drevet fra hjemmene sine, rekordmange trues av sult og flere år med kraftige flommer skaper utfordringer i Sør-Sudan. – Det er de mest sårbare som lider mest, sier Leger Uten Grenser.

En kvinne går gjennom et oversvømt område ved landsbyen Majak Awar i Sør-Sudan i oktober 2021.

Sør-Sudan ble i mai 2021 rammet av den verste flommen på 60 år. Hundretusener ble rammet, og mange er ennå fordrevet fra hjemmet sitt. (Adrienne Surprenant/AP)

 

Flom, vold og koronapandemien driver fram behovet for nødhjelp i Sør-Sudan, slo FNs nødhjelpskontor (OCHA) fast i sin oversikt over situasjonen i landet på tampen av fjoråret.

For åtte måneder siden ble Sør-Sudan rammet av den verste flommen landet har opplevd på flere tiår. Over 835.000 mennesker er rammet, mange av dem er fortsatt fordrevet fra hjemmene sine og trenger bistand.

– Jeg har vært her i tre måneder og vannet har forsvunnet litt, men en stor bekymring er for at det ikke forsvinner før regnsesongen starter. Regnsesongen er en tid på året med økning i malaria, og det kommer til å gjøre denne allerede forferdelige situasjonen enda verre, sier teamleder Reza Eshaghian i Leger Uten Grenser på telefon til Dagsavisen fra Sør-Sudan.

En oversvømt helsestasjon i delstaten Upper Nile i Sør-Sudan avbildet i desember 2021.

Mellom regnsesongene får vanligvis innbyggerne tid til å forberede seg på en ny nedbørsrunde. Den muligheten har de ikke hatt nå, sier Eshaghian.

– Jeg er bekymret for tida framover.

Fredsavtale og rivalisering

I februar 2020 ble opprørsleder Riek Machar tatt i ed som visepresident i regjeringen til president Salva Kiir. De to rivalene dannet samlingsregjering som ledd i fredsavtalen som tok sikte på å få en slutt på den brutale borgerkrigen i Sør-Sudan. Ennå er ikke alle delene av fredsavtalen implementert.

Samme år rammet en kraftig flom over 850.000 mennesker og hundretusener ble fordrevet fra hjemmene sine. Samtidig førte koronapandemien til mindre pumping av olje, og oljeinntektene kollapset. Norsk Folkehjelp advarte overfor Dagsavisen om at landet sto i en økonomisk krise. Også året før ble landet rammet av kraftig flom, men folk på bakken mente at 2020-flommen var enda verre.

Så kom 2021 og en ny flom, omtalt som den verste på 60 år. Over 1 million ble ifølge FN rammet, avlinger ble ødelagt og tusenvis av husdyr døde. Som følge av manglende bidrag fra medlemslandene måtte FN halvere matvarehjelpen til Sør-Sudan til rundt 3 millioner kroner, ifølge NTB.

Verdens matvareprogram (WFP) advarte tidligere i januar om veien videre.

– 2021 var det verste året siden uavhengigheten i dette ti år gamle landets historie, og 2022 vil bli enda verre. Matvaresikkerheten er på et forferdelig nivå, sa Matthew Hollingworth, som leder WFPs arbeid i Sør-Sudan.

Ifølge hjelpeorganisasjoner viser foreløpige data at 8,5 millioner mennesker, i en befolkning på 12 millioner, trues av sult i år. Det er en økning på 8 prosent fra i fjor. Det er flere enn noensinne, ifølge hjelpeorganisasjoner, som gir flom og uro deler av skylden.

Internt fordrevne sitter lang veien etter å ha blitt evakuert fra flomvannet i hovedstaden Juba. Avbildet i september 2021.

På plass på bakken

Da borgerkrigen brøt ut i 2013 flyktet tusenvis av familier til FN-baser. For å hjelpe etablerte FN leirer for beskyttelse av sivile, såkalte POC-leirer. Flere av dem har nå gått over til å være mer tradisjonelle leirer for mennesker som er fordrevet fra hjemmet sitt.

En av disse ligger i Bentiu nord i landet. Leger Uten Grenser er på plass her, blant annet med en ernæringsklinikk. På grunn av flommene har grupper med migranter satt opp flere midlertidige leire utenfor den allerede eksisterende leiren.

Reza Eshaghian er teamleder for en gruppe som midlertidig er sendt for å bistå, og han har vært i landet siden starten av november i fjor. Han beskriver situasjonen som møtte ham som svært alvorlig. Den tidligere POC-leiren hadde problemer med både rent vann og sanitæranlegg. Også for dem som bor i de mer midlertidige leirene, var situasjonen desperat.

– Det var ingen tilgang til helsehjelp, mye underernæring, ikke noe rent vann. Vi så problemene i befolkningen, med mange underernærte barn og døde dyreskrotter rundt omkring, sier Eshaghian.

Han kritiserer den humanitære responsen, som han mener både har vært for treg og utilstrekkelig. Det har blitt bedre de siste månedene, men han mener det ennå er langt igjen. Både rent vann og mat er fortsatt et stort problem, og befolkningene er svært avhengige av mathjelp.

En av de største utfordringene er underernæring blant små barn. I 2021 var 1,4 millioner barn i Sør-Sudan underernært, ifølge FN-tall.

Særlig i de midlertidige leirene er det høy andel av barn som lider av alvorlig og akutt underernæring, sier Eshaghian. På sykehuset har de stadig måtte behandle flere underernærte, og nye sengeplasser er opprettet for å hjelpe barna.

– Fokuset på disse barna under fem år er fordi de er særlig sårbare. De har høy risiko for å dø når de er underernærte. Vi har effektiv behandling for å hjelpe dem, men situasjonen gjør at de risikerer tilbakefall, sier han.

KIlde: https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2022/01/27/flomkrise-i-sor-sudan-jeg-er-bekymret-for-tida-framover/